Våre Byfjells unike muligheter, de oppvoksende generasjoners — og vi eldres - behov for mosjon, naturopplevelse, sosiale kontakter, mål- og grense-setting kan Byfjellene, Fløien og Brushytten være en del av - lett tilgjengelig.

Men den - Brushytten - er ofte stengt!

Utallige er de mødre og fedre som slipper ut overtrykket: «Vi er snart fremme, bare litt igjen» og «Vi skal kose oss med sjokolade og brus når vi kommer til Brushytten», men så er den altså stengt - lukket og låst; nederlaget og skuffelsen et smertelig faktum for barn og foreldre, motivasjon forsvunnet, begeistring forstummet. Og så begynner barnas bebreidelser!

Guttene i Skansen Bataljon gjør en jobb. Men Brushyttens plass i det offentlige rom krever en større sosial forståelse og større jobb enn det vi muligens kan forvente av Skansens gutter.

I sommer har Brushytten holdt stengt de 5-6 gangene jeg har gått forbi. Sist søndag - 25. august - var den også stengt, i alle fall kl. 14.00. Dette til tross for oppslaget som var å lese helgen før: «Brushytten er stengt, åpner 25. august».

Muligens kan gamlekarer, pensjonistlag, kommunen, turlag eller kioskeier begeistre oppvoksende slekter, samarbeide med Skanseguttene slik at Målet - «Brushytten» - kan holde åpent tilnærmet året rundt - hver søndag - i lovet åpningstid, «...i sol og regn».

Eller - hva med gladjazz og grillmat, lettøl og blues, andakt og Paus eller «Sissels sang» og «Oves turløp», avhengig av værmelding - gratis annonsert i store oppslag i avis og lokal-TV, potetløp og sekkeløp, kattepinn ......Kanskje kan det bli noe økonomi i det også.

EN FLØIENBRUKER