Selv om disse skipene førte svært begrensede oljemengder, ville lekkasjer ha medført store skader på fauna og flora langs strendene og i havet. Ikke minst ville det ha gått hardt utover sjøfuglbestanden og påført de enkelte individer store lidelser.

Takket være gunstige værforhold, forholdsvis små skader på skipene, ekspertise og teknologi innen rekkevidde og redningsmannskaper som ofret julefeiringen, gikk det bra denne gangen. Natur— og dyrevernerne kunne puste lettet ut.

Men dette gledelige utfallet må ikke bli noen sovepute for våre myndigheter. Det må ikke tas for gitt at lykken er like god en annen gang når et skip kommer ut av kurs eller maskineriet svikter.

Naturvernorganisasjoner innså tidlig faren for oljekatastrofer – også her hos oss. Blant annet begynte Dyrebeskyttelsen Bergen allerede for ca. 20 år siden å arbeide for strengere regelverk og mer effektiv beredskap. En rekke henvendelser har i denne anledning vært rettet til ulike myndigheter og instanser.

Heldigvis ser man en positiv utvikling innen oljevernutstyr og opprenskningsmetoder. Men når det gjelder skip og navigasjon, synes det ikke å skje så mye. Mange «tikkende bomber» ferdes fortsatt langs kysten vår.

Et rimelig krav må nå være at det snarest settes i verk strengere kontroll med skipenes standard og innføres losplikt for alle skip over en viss størrelse som trafikkerer norskekysten.

BJØRG ERIKSEN