Stortingsrepresentant Peter Gitmark (H) informerer leserne i sitt innlegg i BT 8. desember d.å. om endringer i byråkratiets tidsfrister for når tilbakemelding skal gis på en henvendelse en innbygger måte gjøre til en offentlig instans.

Det er prisverdig og også på sin plass at også stat og kommune skal følge opp med rimelige tidsfrister får når man kan forvente et svar på noe man ber om. Vi kjenner alle til hvilke tidsfrister som gjelder andre veien og hvilke konsekvenser som følger dersom disse frister ikke blir overholdt.

Ifølge forvaltningsloven § 11 a heter det at alle henvendelser skal besvares «uten ugrunnet opphold». Dersom det må forventes å ta noe tid til å behandle sakens realiteter skal det gis et foreløpig svar. Slik melding bør i tilfelle inneholde en bekreftelse på at brev er mottatt samt nærmere opplysninger om hvor lang tid det vil ta å besvare selve henvendelsen.

Så til et konkret tilfelle som forteller hvorledes det fungerer i praksis:

I forbindelse med lokaliseringsvedtaket om idrettspark i Krohnegården fikk Krohnegården Miljøforening 3 ukers frist til innlevering av sin klage. Klagen ble sendt 4. oktober i år og godt innen nevnte tidsfrist. I samme brev ba vi om å få partsstatus i saken slik at vi skulle få tilflyt av all den dokumentasjon som saksbehandlingen ga. Purring på samme sak 20. oktober og senere 7. november er ennå ikke besvart. Denne arroganse og mangel på respekt fra kommunens side burde byens befolkning vært foruten.

Når ovennevnte stortingsrepresentant snakker om å gjøre lover, regler og forskrifter og hele den offentlige forvaltning mer bruksorientert, er dette en sak man etter hvert må skjønne mer må overføres fra byråkratenes skrivebordsfilosofi og over til den praktiske gjennomføringen av slike tiltak. Det er først og fremst her man bør rette sin innsats slik at man ikke bare står igjen med et dokument som knapt er verd papiret det er skrevet på.