I disse dager holder de fleste butikker stengt minst én dag for å telle varebeholdningen. Ren nysgjerrighet fører oss bak lukkede dører hos bokhandler Ark Beyer i Strandgaten. Teller de virkelig hvert eneste viskelær og hvert eneste brevark, mon tro?

Dyp konsentrasjon

Vi blir møtt av konsentrert stillhet kun avbrutt av iltre bippelyder fra et tyvetall skannere. 25 ansatte har fordelt seg i de tre etasjene — en til sjøkartene, en til kokebøkene, to til gratulasjonskortene, en til spillene, to til engelsk faglitteratur, en til julepynten, tre til norsk skjønnlitteratur, fire til kontorrekvisita.

— Vi skal bare se på når dere teller, forsøker vi oss.

Bippingen opphører. Vi har visst brutt konsentrasjonen midt i en tallrekke - enogåtti, toogåtti, treogåtti, fireogfemti, femogåtti. Neiii!

— Ehem. Vi skal ikke forstyrre. Bare tell videre, dere ...

Bipp-bipp

Hvor vi enn beveger oss, hører vi bippelyder.

— Jeg er jammen glad vi har disse her, sier Aud Berntsen og vifter med en skanner på størrelse med en trådløs telefon.

— De norske bøkene er greiest å telle fordi vi allerede har fått overført filene fra de norske forlagene, forklarer daglig leder Solfrid Hesvik og peker på strekkoden på smussomslaget til Frode Gryttens «Popsongar».

— Jeg kommer nok til å drømme om strekkoder i natt ...

Ett og ett brevark

Mye er likevel ikke forsynt med strekkoder. Tone Birkelid tar en pust i bakken. Hun har nettopp håndtalt alle brevarkene(!) – ett for ett.

— Og jeg har talt alle plastlommene og skjemaene, smiler Vigdis Monsen over skulderen.

— Jeg er opptatt overalt, jeg, sier Anne Marie Johannessen og svinser bortover mot filofaxene. Det må jo gjøres ...

Leif Erling Vedeler sitter på kne og bipper inn bindersbokser og tegnestifter.

— Det er jo ikke akkurat IQ-arbeid, dette her.

Men det må jo gjøres, sukker han og angriper nok en rosa bindersboks.

— For oss er det å være med på vareopptelling en del av arbeidet. I dagligvarebransjen leier de ofte inn idrettslag til å gjøre tellejobben, sukk. Men selv om det er en lang dag, dette her, så er dugnadsånden på topp, forsikrer Vedeler.

Fem timers arbeid ut vinduet

Trond Løkeland står støtt på elefantfoten. Med skanneren i hånden teller han bokveggen for andre gang denne dagen.

— Ja huff, maskinen kunne ikke registrere det jeg hadde skannet inn, så nå må jeg gjøre alt om igjen. Men jeg får ta det med godt humør, det er jo bare denne ene veggen, sier han optimistisk.

Det telles på både engelsk og norsk. De amerikanske strekkodene er tricky.

— Amerikanerne opererer ikke med den internasjonale EAN-koden, og da må vi telle manuelt, forklarer Jan Beyer. Han sitter på gulvet og teller seg gjennom Beyers P.D. James-samling på originalspråket.

– One, two, three, four ...

Lang dags ferd mot natt

Tellekorpset startet klokken ni på morgenkvisten. Siden har de skannet og talt, skannet og talt.

Etter en velfortjent lunsjpause fortsetter de så frem til klokken fem. Da er det pizza på hele gjengen før de går tilbake til skannerne. Ingen går hjem før alt er talt opp. Om det så skal ta hele natten ...

— Jeg synes dagen har gått utrolig fort. Og selv om både tommeltotter og knær blir såre, så er det gøy, dette her, sier en oppglødd Ingrid Krøvel-Velle. Iført kledelig T-skjorte påført Et gys er tent, militærbukser og joggesko er hun godt kledd for anledningen ...

Kø ved datamaskinen

Ved en datamaskin i første etasje står driftsleder Fredrik Larsson. Han legger inn data og printer lister så fort han bare kan. Køen av tellekorpsmedlemmer med fulle skannere vokser foran ham.

— Er alt dette mitt? spør Anne Færestrand og vifter stolt med flere A4-ark - utprintede lister over alle barnebøkene hun har skannet.

— Alle sammen har vært veldig flinke. Veldig lite rot i systemet her ja, skryter Larsson og tar seg en pepperkake.

Alt skal telles

— Vareopptellingen er en fin gjennomgang av sortimentet. Og revisor stikker gjerne innom over nyttår og tar stikkprøver, så her nytter det ikke å slurve, smiler daglig leder Solfrid Hesvik og skanner optimistisk videre.

Da vi gikk hadde vi fått svar på spørsmålet vårt. Jo da, de teller faktisk hvert eneste viskelær og hvert eneste brevark ...

Imponerende!

PÅ 'AN IGJEN: Trond Løkeland må skanne hele denne hylleveggen to ganger. – Første gangen gikk det galt, datamaskinen ville ikke registrere kodene jeg hadde skannet inn. Fem timers arbeid rett ut av vinduet. Men vi får ta det med godt humør, sier han og begynner ufortrødent forfra igjen.
FOTO: GIDSKE STARK