Torgrim Eggen

Torsdag 30. oktober hadde VG en reportasje om det brutale og kommandoaktige postranet i Oslo. Det var en interessant og opplysende artikkel, men kanskje ikke på den måten det var tilsiktet. Jeg bet meg merke i en bestemt setning. Den sto under mellomtittelen «Viktige opplysninger», og gikk som følger: «Sammen med en etnisk norsk mannlig kollega, ble en kvinne av pakistansk avstamning holdt som gisler da ranerne truet seg gjennom etasjene i Postens brevsentral.»

Noe rart her? Les setningen én gang til. Jeg sikter ikke til det grammatikalske problemet (altså at «én kvinne» ble holdt som «gisler»). Jeg sikter til hvordan VG beskriver våre medmennesker.

Hvorfor står det ikke rett og slett at «ranerne tok to gisler»? Eventuelt at «ranerne tok et mannlig og kvinnelig gissel», hvis det er det pikante i at to personer av motsatt kjønn fikk være med på denne heisturen som interesserer VG? Nei, vi skal også få vite hvilken «rase» gislene tilhørte. Den ene er «etnisk norsk», altså hvit, og den andre «av pakistansk avstamning», altså svart.

Hvorfor er dette et problem?

Fordi det gir et gufs av noe vi ikke vil se igjen. Setningen kunne fint ha stått i en tenkt reportasje om et bankran i Tyskland, la oss si i 1934, i avisen «Der Sturmer». Da ville det f.eks. stått: «Sammen med en hundre prosent arier fra Schlesien, ble en kvinnelig halvjøde tatt som gissel ... (etc.)»

Så da er mitt spørsmål: Hvordan i all verden har vi stelt oss i dette landet når Norges største avis i 2003 velger å formulere seg som avisene i Nazi-Tyskland? (Redaktør for «Der Sturmer» var Julius Streicher, en så fanatisk rasist at selv Hitler fra tid til annen måtte be ham legge bånd på seg. Streicher ble dømt til døden i Nürnberg.)

Her kan man ikke skylde på at det er interessant for et norsk publikum å få vite hvilken «rase» gjerningsmennene tilhørte, informasjon som VG ellers er svært behjelpelig med å formidle. Disse to var tvert imot gisler, altså uskyldige og hittil ikke siktede mennesker.

Så kommer noe av forklaringen. Da skriver VGs reporter: «Mest sannsynlig var det denne kvinnen som oppfattet at ranerne hadde et annet morsmål, da de enten snakket seg imellom eller til henne.»

Viktige opplysninger igjen! Altså: Det må en «kvinne av pakistansk avstamning» til for å høre at ranerne har et annet morsmål enn sin «etnisk norske mannlige kollega», altså uttrykker seg på gebrokken norsk. Den «etnisk norske mannlige kollegaen» er åpenbart for dum til å oppfatte dette. Kan de rent av ha snakket hennes morsmål — punjabi, for eksempel? Men her har ikke VG mer informasjon; man gjemmer seg bak et «mest sannsynlig». Slik lar man mistanken falle mot individer fra en bestemt minoritet i det norske samfunnet.

Her er det noe uhyre lummert ute og går, og det forsterkes når saken blir «oppfulgt» dagen etter, idet Kripos-sjef Arne Huuse igjen får fortelle at mye av den voldelige kriminaliteten i Norge begås av «asylsøkere og innvandrere». VG har stadig ikke belegg for å påstå at etnisk mistenkelige personer har begått dette; Huuse uttaler seg bare litt sånn apropos. Han sier: «Vold og våpen er ikke så fremmed for en del av dem med utenlandsk opprinnelse.»

Som for eksempel svensker?

VG bruker konsekvent et språk som har til oppgave å sette opp skiller mellom nordmenn av alle hudfarger, kriminelle som uskyldige. Dette språket finner man nå overalt i det norske samfunnet, selv i SV. Det er blitt så vanlig at ingen reagerer lenger. I sin iver etter å opplyse om at ikke-hvite er tilbøyelige til å gjøre fæle ting, benytter VG et språk som hører hjemme i 30-åras rasepropaganda. Begrepet «etnisk norsk» er nemlig like tomt og innholdsløst som «arier» - hva betyr «etnisk norsk» når det brukes om et menneske som trolig lever sitt liv i Oslo, en multikulturell storby? Det betyr at vedkommende er hvit, ingenting annet.

La meg ved Gud slippe å bli latterliggjort for min «politiske korrekthet» når jeg påpeker disse tingene. Dette er mer alvorlig enn som så. Språket former tanken, og tanken former handlingene. Hva slags handlinger dette språket vil føre til, har jeg mange mørke tanker om. Det burde også VG ha. Vi vet hva som skjer når ledende medieinstitusjoner kolporterer hat og mistenksomhet mellom folkegrupper. Vi kan bare nevne Kosovo.

Altså: VGs redaksjon bør vaske munnen med grønnsåpe. Helst den med furunål, så lukter pusten bedre også.