Vi fylles av medfølelse med ofrene og kan glede oss over at de mest ulike, og kanskje uventede, land stiller helhjertet opp mot terrorisme. Vi vet at vold avler vold. USA står dermed overfor en viktig prøve ý vil landet evne å tøyle sin trang til hevn?

For å unngå en ond sirkel med opptrapping av vold må man avstå fra aksjoner som tar nye uskyldige liv. At uskyldige i USA er rammet gir ingen unnskyldning for å skade uskyldige sivile i land som måtte ha gitt tilhold til terroristene.

Man bekjemper ikke kriminelle handlinger med å senke seg til forbryternes nivå. Dette vil ikke bare være etisk uakseptabelt, angrep mot sivile er en krigsforbrytelse etter krigens folkerett. I et sivilisert samfunn er oppgjøret etter forbrytelser en oppgave for rettsapparatet. Skal man få slutt på den onde sirkel av voldshandlinger må USA dessuten stille seg en del ubehagelige spørsmål om hva illgjerningsmennene ville meddele.

Hvorfor oppstår et så ekstremt hat, og hvorfor er det USA som rammes? Dette er ikke tid og sted for å gå i detalj om hvordan USAs regjerings opptreden i verden kan ha slått tilbake og rammet så mange uskyldige av landets egne borgere. Det mest sannsynlige er at utlendinger står bak, men man kan ikke helt utelukke ekstreme interne fiender av den føderale regjering. Så helprofesjonelt som terroraksjonen ellers ble gjennomført, kan funnene av en arabisk bok og flymanual i en leiebil ved flyplassen i Boston virke påfallende «plantet» for å få politiet på villspor. Valget av mål, World Trade Center og bilbomben ved USAs finansministerium, peker mot en sammenheng med USAs økonomiske undertrykking og utnyttelse av den tredje verden, med USAs militærvesen, Pentagon, som støttespiller. Det er altfor lite kjent her hjemme at vår fremste allierte (og i økende grad også Norge) ikke definerer formålet med sitt militærvesen som forsvar av landets eget territorium, men som «beskyttelse av investeringer og interesser rundt om i verden». Dette har igjen og igjen vært åpent uttalt av USAs forsvarsminister.

Ellers har media og politisk ledelse i Norge et ansvar for å mane til besinnelse. Det har vært nedslående å følge hvor ukritisk amerikanske ideer om hevn og gjengjeldelse er blitt formidlet av reporterne i NRK Fjernsynet. Det kan virke som om de fikk sine ideer om internasjonal politikk for noen tiår siden på Forsvarets Høgskole, mens den katastrofen som nå er skjedd viser behovet for reportere som er fortrolig med nyere innsikter i ikke-militært konfliktarbeid, soft power, human security, internasjonal rett og hvordan man kan dempe og stanse voldsspiraler og fiendtligheter.

Beslutningen i NATO kvelden 12.9. om at angrepet mot USA utløste kollektivt selvforsvar etter art. 5, ble av NRK formidlet uten noen synlig forståelse av at militær maktbruk er forbudt etter folkeretten. Eneste unntak etter FN-pakten er retten til å gripe til våpen i selvforsvar. Men bare for å stanse et angrep som er i gang og en fiende som rykker frem. Enhver annen militær maktbruk må være godkjent av Sikkerhetsrådet i FN. Det er selvsagt at alle land bør samarbeide om å få de skyldige pågrepet, dømt og straffet, etter en «fair trial», men hevn og «retribution» er forbudt etter folkeretten.

Både norske journalister og politiske ledere har et stort ansvar for å bidra til utviklingen av en internasjonal rettsorden i stedet for å oppmuntre vilkårlig maktbruk fra verdens mektigste stat. Man må også ta inn over seg at stabil fred i det internasjonale samfunn er nær knyttet sammen med rettferdighet, likeverd, respekt for alles krav på grunnleggende rettigheter og et menneskeverdig liv. Det er hovedidéen i Haag-agendaen fra 1999 for fred og rettferdighet i det 21. århundre (www.haguepeace.org). De ressurser som skulle til for å sikre alle mennesker forsvarlig mat, vann, helsestell, undervisning og bolig er bare en brøkdel av det verden årlig bruker på våpen og militærvesen.

Penger som burde vært brukt til å gi alle et menneskeverdig liv, går til å opprettholde en skjev og urettferdig verdensorden ved militære maktmidler. Det er både urimelig og farlig ý det skaper ikke sikkerhet, men legger til rette for fortvilte terrorhandlinger fra jordens fortapte masser.

Norske myndigheter må gjøre sitt ytterste for å påvirke USA til å følge FN-pakten og krigens folkerett. Ellers går vi inn i en ny tidsalder hvor vold og frykt vil øke i stedet for at landene kommer videre i arbeidet med å skape fred og internasjonal rettsorden.

Man må ta inn over seg at noen total sikkerhet ikke lar seg oppnå, og i hvert fall ikke med våpen. Angrepene på New York og Washington viste hvor lite sikkerhet man får igjen for de ufattelige beløp som stadig satses på militære tiltak ý og spesielt hvor lite det vil hjelpe med et skjold eller en paraply over USA. Hverken tradisjonelle våpen, atomvåpen, rakettforsvar eller romvåpen ville hindret det angrep som rammet 11. september 2001. Utviklingen av stadig mer avanserte militære våpen gir ikke trygghet, det får man bare gjennom samarbeid, respekt og samhørighet.

USA bør tenke nøye på sluttordene i en tale som Bill Clinton holdt under sitt presidentbesøk i Oslo: «If you want to have a friend, be one», eller: vil man ha en venn, må man være en venn.

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og styreleder i Norges Fredsråd Oslo