Demokratiene kjenner seg truet. I kjernen av demokratiet ligger retten til uenighet og tvil. For ut av tvilen kan klokskap vokse. Forutsetningen er at viljen til å trenge gjennom tåkene av fortvilelse, hevntrang og frykt blir båret høyt.

Vesten sine kjerneverdier er rasjonalitet, humanisme, rettferdighet og menneskeretter. Den pågående krisa vil til fulle vise hvor moden og modig Vesten er i å virkeliggjøre disse idealene og høste tillit til sine verdier i resten av verden. Dette blir en prøvesten for demokratienes evne til å stå frem som sannferdige modeller for andre deler av verden. Demokrati og frihet har sin pris, men pass bare på at denne prisen ikke blir demokratiets og frihetens bane.

Derfor er det forstemmende tale i moderne tid når presidenten i verdens mektigste stat snakker i gammeltestamentlige og nesten profetiske vendinger om hevn og vrede, om å utslette det onde i form av onde personer. For ligger det virkelig genetiske disposisjoner til grunn for fundamentalisme og terrorisme? Eller er det alltid noe mer, en bakgrunn, en historie, samfunnsforhold og konstellasjoner i verden som legger kimene til at personer dras inn i slike desperate og hatefulle selvoffer? Vi vet at ondskap er iboende overalt, til alle tider og i alle samfunn. (Har USA allerede glemt Timothy McVeigh ?)

Hvem tror da for alvor at årsakene til fundamentalisme og terrorisme fjernes gjennom bombing og militære felttog? Forståelsen av terroren hos ledende politikere synes for tida å være preget av et statisk og naivt syn på årsaker og botemidler. Trusselen «islamske terrorister» ses som en isolerbar trussel som kan knekkes for alltid. Ingenting vil være fjernere fra virkeligheten. Å tro at hat kan utryddes med bomber er følgelig spillteoretisk nonsens, politisk som militært. Det må derfor i lengden være dårlig botemiddel ensidig å fjerne symptomene (forbryterne) og ikke de bakenforliggende årsakene.

Motangrep må komme etter tvilende, analytiske overveielser, ikke styres av øyeblikkets fortvilelse og raseriets behov for hevn. Da øker tilbøyeligheten til å overvurdere egne krefter og undervurdere fiendens muligheter og utholdenhet. Hva slags felle har terroristene satt opp? Vit at terrorister lever av hevn! Hevnen er søt for dem. Terrorister ønsker mothevn som næring til nye aksjoner. Fundamentalister frykter ikke døden, de søker og forherliger den. Selvsagt må terroristene ha kalkulert inn en grusom hevn fra USA. Likevel aksjonerte de. Hvorfor? Hva ville de oppnå? De vet for eksempel at i en åpen og urolig verden vil krig ha sin egen akselererende logikk og konsekvenser ingen kan overskue. Bombenes tale kan fort bli vanviddets tale.

I dag flettes verden mer og mer sammen i globaliserte nettverk. Den gjensidige avhengigheten er økende. Det finnes bare en overlevelsesregel for en verdensomspennende globalisering – rettferdighet og gjensidig tillit. Bare da kan alle føle seg trygge. Eneste mulighet til å unngå terroristfella er derfor at de skyldige får straffeforfølging som oppfattes som legitim av all verdens folk, dvs. gjennom FN og en internasjonal domstol. Terrorisme er et vedvarende problem for verdenssamfunnet og kan bare løses gjennom samarbeid mellom verdens stater. Håpet er at det vokser en verden ut av krisa som er klokere, mer rettferdig og samarbeidende. Tragedien i New York kan da vendes til et positivt tidsskille for menneskeheten.