Av Olav Bjugan

Det som imidlertid forbauser meg er at man fortsatt lever i den illusjon at man kan fjerne terrorisme gjennom tiltak som i økende grad begynner å minne om en politistat hvor hver enkelt av oss blir kontinuerlig overvåket. Terror er den fattige manns krig, er det blitt sagt, noe man svært tydelig ser i konflikten mellom Israel og Palestina.

Å reise med fly er vel i dag omtrent det tryggeste man kan gjøre, både fordi kontrollen her kan gjøres svært sikker uten å angripe passasjerenes integritet, og fordi disse tiltakene stort sett er gjennomført. Men hva med disse scenarioene: En passasjer går på ekspressen i Bergen, og «glemmer» sin koffert som blir stående igjen i andre vogn når han går av på Voss. En selvmordsbomber kjører en varevogn om bord i en av kanalfergene mellom Frankrike og Storbritannia. Eller han får «motorstopp» i en av de store alpetunnelene. Eller for den saks skyld Fløyfjellstunnelen i rushtiden. Det er lett å finne ytterligere eksempler.

For å gjenta til det kjedelige: Terror kan bare bekjempes ved å fjerne årsakene til terroren: fortvilelse, sorg, berettiget raseri, økonomisk nød, ungdom uten fremtid. Vi fjerner ikke disse årsakene gjennom økt overvåking, selv om Bush gjerne vil ha oss til å tro det. Derimot rykker politistaten stadig nærmere. Vil vi ha den?