Stereotyper og stereotypisering er fenomener som blir sterkt aktuelle etter hendelser som terrorangrepene i New York. En mann av arabisk herkomst ble vist ut av et fly fordi de andre passasjerene nektet å fly dersom han var om bord på flyet. Da er det ikke bare snakk om at stereotyper handler om holdninger vi har til andre mennesker, men at de også i stor grad påvirker vår atferd overfor andre.

Forskningen på stereotyper startet i begynnelsen av 1920-årene på basis av fremveksten av antisemittisme i Europa og innvandringsbølgen i USA. Det har vært forsket på fenomenet i 80 år og det er fremdeles stor aktivitet på området.

Denne kronikken vil gå nærmere inn på hva stereotyper er, hvorfor vi mennesker danner stereotype oppfatninger av andre mennesker, hvordan stereotype oppfatninger lever i media og daglig kommunikasjon, og hvordan de kan virke inn på samfunnssystemer. Avslutningsvis diskuteres forholdet mellom stereotyper og sannhet, og om det kun er negative sider ved stereotyper.

I sosialpsykologien er alle stereotyper prinsipielt det samme, kjønns-, alders-, status-, nasjonalitetsstereotyper mm.

Den underliggende prosessen for stereotypisering er kategorisering. Mennesker identifiserer forskjeller mellom ulike grupper, og knytter spesielle egenskaper til de ulike gruppene. Eksempelvis Vestens oppfatning av muslimer, kvinners oppfatninger av menn, unges oppfatning av eldre, eller snobbers oppfatninger av freakere. Stereotype holdninger baseres ofte på grunnlag av svært synlige egenskaper ved andre mennesker så som alder, kjønn, hudfarge, utdanning og klesdrakt.

Mens enkelte stereotyper endrer seg over tid og kan være situasjonsavhengig, er noen karakterisert ved at de er relativt stabile, holdbare og at de overlever over tid. Denne stabiliteten og kontinuiteten skyldes stabiliteten i relasjoner mellom grupper i et samfunn.

Stereotyper er ikke noe som bare lever i hvert enkelt menneske sitt hode, stereotyper er delt og universelt identifiserbare av en gruppe mennesker.

Praktikere kan ha oppfatninger av forskere som virkelighetsfjerne teoretikere, mennesker i Vesten har mange felles oppfatninger av den muslimske verden.

Av og til kommer stereotyper til uttrykk i vitser om ulike grupper mennesker, en vits som også har vært omtalt i forskningslitteraturen er at Gud oppfant krigene for at amerikanerne skulle få lære seg geografi.

Det finnes to teoretiske retninger som forklarer hvorfor vi danner stereotyper. Kognitive teorier fokuserer på at vi mennesker har behov for å forenkle en kompleks verden, vi kan ikke danne individuelle oppfatninger av hvert individ, og vi lager kategorier for å få orden på verden og menneskene rundt oss. Ifølge denne teoriretningen hjelper stereotyper oss til å behandle informasjon som vi blir eksponert for, på en effektiv måte.

Denne forenklingen i informasjonsbehandlingen kan få ekstreme utslag slik som for mannen på flyet som ble kategorisert som potensiell terrorist på basis av sitt arabiske utseende.

Motivasjonsbaserte teorier tar utgangspunkt i at mennesker har fem ulike sosiale motiver for å danne stereotyper. Disse fem sosiale motivene er behovene mennesker har for tilhørighet til en gruppe, deling av en felles forståelse av verden med mennesker som tilhører samme gruppe som en selv, at man besitter sosial kontroll i form av at man vet hvordan man skal opptre i sosiale omgivelser.

Videre har mennesker et behov for selvhevdelse i det sosiale landskap, ved eksempelvis å presentere en selv ved å si at man er fra Norge, er lege o.l. så knytter man seg til en gruppe som gir motparten mulighet til å raskt danne seg generelle oppfatninger av deg. Det siste sosiale motivet for stereotypisering er behovet for å ha tillit internt i den gruppen man tilhører, og eksternt. Mannen som ble vist ut av flyet hadde ikke tillit blant de andre passasjerene. Stereotyper er sosiale fenomener som oppstår og endrer seg gjennom alle former for kommunikasjon i et samfunn.

Media er en av de viktigste meningsbærere i et samfunn, og spiller en stor rolle i dannelsen av stereotyper, spesielt når media er eneste kilde til informasjon.

Fordi media er mer fokusert på negative enn positive hendelser, vil denne skjevpresentasjonen av virkeligheten være en kilde til dannelsen av negative stereotyper av grupper av mennesker, spesielt dersom gruppetilhørighet er fremtredende når hendelsen beskrives i media. Ved dekning av nyheter knyttet til innvandrere i Norge nevnes ofte deres nasjonalitet, mens hvis det er en norsk person det gjelder nevnes kun f.eks. kjønn og alder. Å oppgi kjønn og alder er som tidligere nevnt også kilde til å identifisere stereotype grupper.

I Frankrike har det vært forsket på at det nærmest kan være en ubevisst og utilsiktet kontrakt mellom media og nynazistmiljøer. Nynazistmiljøene er miljøer som andre mennesker kan ha lite kontakt med, og derfor blir media viktigste informasjonskilde. Media omtaler miljøene som anarkistiske, uten respekt for samfunnets lover og regler og at de skyr ingen midler for å fremme sin sak.

Slik dannes det stereotype oppfatninger om at disse miljøene er farlige. Nynazistmiljøene på sin side tjener på en slik fremstilling fordi de gis en makt basert på frykt som kanskje er overdimensjonert. Eksempelvis trykket en svensk avis bilde av alle identifiserte nynazister i Sverige, og fikk en voldsom respons på det, hva om de hadde trykket en avis med bilde av alle som ikke tilhørte nynazistmiljøene? En retning innen stereotyp-forskningen vektlegger stereotypenes rolle som legitimering av ulike samfunnssystemer.

Noen stereotyper blir sett på som ideologiske idet de forsterker eksisterende sosiale strukturer og ledende syn på verden. Stereotyper kan virke slik at de er med på å opprettholde eksisterende samfunnssystemer i henhold til interessene til dominerende samfunnsgrupper, på denne måten har stereotyper en sentral politisk og ideologisk rolle ved at de gir rasjonelle forklaringer på relasjoner mellom grupper i et samfunn. Fra historien kan man dra eksempelet om at man rettferdiggjorde bruken av svarte som slaver fordi de ble sett på som mindre begavet enn hvite.

Stereotyper kan bli sett på som forenklede oppfatninger av andre mennesker, som gir et unøyaktig og feilaktig bilde av enkeltindivider som tilhører en gruppe, ref. eksempelet med den arabiske mannen som ble vist ut av flyet. På den annen side kan man si at det er poengløst å avfeie stereotyper med at de ikke har noe med sannhet å gjøre, fordi det som er vesentlig er hvilke effekter stereotype holdninger kan ha.

Forskningen har funnet at alle mennesker i ulik grad besitter stereotyper, men at de som er bevisst sine stereotype oppfatninger gjerne justerer dem «inne i hodet sitt», slik at de ikke kommer direkte til uttrykk i kontakt med andre mennesker.

Hovedfokuset i stereotypiforskningen har vært på de negative sidene ved stereotypisering, diskriminering og fordommer, mens de positive sidene er blitt neglisert. Mange grupper av mennesker nyter godt av positive stereotyper som like gjerne kan være en feilrepresentasjon av virkeligheten.

Slike positive stereotyper kan være at skandinaver, leger, prester som gruppe blir behandlet bedre enn andre grupper uten at det på individnivå er belegg for det. Positive stereotyper er også fordommer, men med et fortegn som gir fordeler i et samfunn framfor ulemper. Stereotypiforskningen var i en periode fanget i sine egne stereotyper om stereotyper, at de kun var negative og uønsket.

Oppfatningen i forskningsfeltet i dag er at de også er nødvendige for oss mennesker for å gjøre verden rundt oss håndterbar og forståelig.