Av Bjarne Hauge,MARINSAFE a.s

Ettersom det kan synes som om vesten er en fiasko og nærmest ubrukbar, kan det være på sin plass med en del informasjon.

I norske farvann vil det i store deler av året være lave sjøtemperaturer langs hele norskekysten, – fra +4°C og til tider ned mot –20°C langs Svalbardkysten vinterstid.

Under slike forhold vil en person som i en havarisituasjon havner i sjøen med kun livvest (ikke termisk) utenpå klærne, miste bevisstheten etter ca. 10 minutter på grunn av nedkjøling.

Når vedkommende så snus i bevisstløs tilstand av vesten med ansiktet opp, så dukkes bakhodet, men også større deler av overkroppen delvis under vann, hvilket øker nedkjølingsflaten og nedkjølingsintensiteten ytterligere ettersom over 30 prosent av varmetapet skjer via hodet.

Er bølgene over 30 cm vil de skylle over ansiktet og vedkommende dør i løpet 1–2 minutter etter tap av bevissthet, av nedkjøling eller drukning.

Når det gjelder «Sleipner»-ulykken, uttalte legene på Haukeland sykehus at de forulykkede omkom på grunn av nedkjøling, de frøs i hjel. Ingen av de forulykkede ville således blitt reddet av snufunksjonen!

Men flere kunne ha blitt reddet dersom de hadde hatt en vest som reduserte nedkjølingen av hode og overkropp!

Og det er nettopp dette den termiske vesten tar sikte på.

Verdien av snufunksjonen uten at hodet er beskyttet av en hette som hindrer direkte kontakt med vannet kan diskuteres. Ved bruk av en ikke-termisk vest dukkes jo bakhodet og mer av overkroppen ned i vannet med økende nedkjøling som følge.

Den termiske vesten må sees i sammenheng med beredskapen for redningstjenesten. Blir personer med kun en termisk vest liggende stort lenger enn 20 minutter i vannet under vinterforhold, så vil en slik vest heller ikke kunne redde livet. Her kommer risikovurderingen inn. Antas det at opphold i sjø vil kunne vare lenger enn ca. ½ time, bør konseptet med passasjerdrakt i kombinasjon med redningsvest velges. Da vil overlevelsestiden øke til flere timer avhengig av hvor mye klær man har under drakten.

Snufunksjonen har primært betydning under tropiske forhold med sjøtemperaturer rundt +30°C. Gamle mennesker, ikke svømmedyktige og barn som under en havarisituasjon havner i sjøen vil i utmattet tilstand kunne ha nytte av denne egenskapen.

Men uansett bør snukravet drøftes ettersom det i stor grad dikterer vestens konstruksjon. Ved fast flytemiddel må det meste av oppdriftslegemet plasseres på brystet. Dette har jo ført til at folk har brukket nakken fordi oppdriftslegemet slo oppunder haken når vedkommende hoppet i sjøen! Ved rene oppblåsbare vester vil normalt denne faren være eliminert.

Sjøfartsdirektoratet har all ære av sitt iniativ med å forbedre redningsmidler med utgangspunkt i de forhold som eksisterer i våre farvann. Kanskje burde Sjøfartsdirektoratet også bringe inn en risikovurdering som grunnlag for å velge riktig redningskonsept — drakt pluss vest eller kun termisk vest.