Sett fra en småbedriftsleders ståsted er dette fullstendig feil, og jeg skal trekke frem tre forhold.

For det første: Fordi en gjennomsnittlig norsk bedrift har under ti ansatte, er det klart at både daglig leder og de andre medarbeiderne tenker på syke medarbeidere når dette inntreffer. Først og fremst fordi man ønsker sin syke kollega god bedring og håper det hele snart er over. Deretter også fordi sykefravær vanligvis medfører en betydelig merbelastning på dem som er igjen, arbeidsoppgavene er der jo fremdeles, og det er få hoder/hender å fordele dem på.

For det andre er det ikke sikkert at ordningen med «inkluderende arbeidsliv» passer for det store flertallet av norske bedrifter. Ett av hovedpoengene i intensjonsavtalen er at arbeidsgivere forplikter seg til, i samarbeid med myndighetene, å bidra til omskolering-, etter— og/eller videreutdannelse av syke arbeidstakere slik at de kan kvalifisere seg til annet arbeid innen virksomheten. Dette høres flott ut, men problemet er imidlertid at hele 80 prosent av norske bedrifter har under fem ansatte, og i slike små organisasjoner er det ikke uten videre lett å få til en fornuftig omplassering.

Avtalen tilbyr også en utvidet egenmeldingsperiode på inntil åtte dager, fordi en ønsker å få folk fortere tilbake i arbeid igjen. Underforstått i dette ligger en klar mistillit både til legene og til de sykmeldte. Poenget er at hvis legen sykmelder deg i en uke, så er du syk i en uke. Hvis du selv sykmelder deg, blir du altså fortere frisk igjen. Hvis dette er tilfellet, bør både legene og de ansatte gå i seg selv. Denne argumentasjonen viser at partene som inngikk avtalen er av den oppfatningen at folk holder seg hjemme fra jobb når de er friske. Jeg vet at mine medarbeidere ikke gjør det, men jeg leder en gjennomsnittlig stor (liten) bedrift der avstanden mellom medarbeidere og ledelse er svært liten.

For det tredje: Hele hovedintensjonen med avtalen er så godt som identisk med prinsippene for arbeidet med Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) som alle norske bedrifter er lovpålagt å gjennomføre. Jeg trodde faktisk at både bedrifter, ansatte og de respektive organisasjoner allerede gjorde alt som sto i deres makt gjennom HMS-arbeidet for å holde sykefraværet lavest mulig. Hos oss trenger vi ikke noen egen avtale for å fortsette med det. Dessuten minner jeg om at ordningen med «aktiv sykemelding» har eksistert i flere år, så mulighetene finnes allerede i dag til et mer aktivt samarbeide mellom trygdeetat, ansatt og arbeidsgiver.

En annen side av avtalen er at bedriftene får fordeler ved at man skal få både raskere og mer nyansert behandling ved det lokale trygdekontor i hvert enkelt tilfelle. Dette burde imidlertid være en service fra det offentlige som alle, både ansatte og bedrifter, selvsagt har krav på allerede. Jeg fikk faktisk Senest i dag topp service fra et av byens trygdekontor uten slik avtale.

En saksopplysning: Det var regjeringen Stoltenberg og organisasjonene i arbeidslivet som kom frem til en overenskomst 3. oktober 2001 om å frede sykelønnsordningen i fire ny år, forutsatt at fraværet synker med 20 prosent i perioden. Denne plutselige fredningen på tampen av Stoltenberg-regjeringens dager, skyldtes nok heller at de samme partene på vinteren 2001 satt sammen i «hemmelige» møter og diskuterte innstramming i dagens sykelønnsordning. Da dette ubehagelige faktum kom frem, måtte de prøve å redde skinnet ved å utarbeide avtalen om «inkluderende arbeidsliv»

Avtalen skal evalueres annet halvår 2003. Hvis det da viser seg at det åpenbart ikke er mulig å nå målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet. Etter ett år er det bare å slå fast at sykefraværet har fortsatt å øke i samme takt som tidligere, og at norske småbedrifter har valgt bort avtalen om inkluderende arbeidsliv. Den passer ikke for småbedrifter, som fremdeles har over 70 prosent av landets ansatte på lønningslistene.

Jeg kalte for ett år siden hele avtalen om inkluderende arbeidsliv for «keiserens nye klær», og står for det fremdeles. Skal sykefraværet ned, må det helt andre virkemidler til, og jeg slutter meg til regjeringen Harlem Brundtland som for snart åtte år siden i sin velferdsmelding, slo fast at «fortsatt nedgang i sykefraværet er en forutsetning for å kunne opprettholde dagens sykelønnsordning». Siden er statens utgifter til sykelønn over statsbudsjettet mer enn doblet!

Av Geir Helge Johnsen, forbundsleder Bedriftsforbundet, interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter