Utspillet er åpenbart ment som et svar til innlegg fra Ut mot Havet og må betraktes som et forsøk på å løsrive Askøybrua fra seilingsleden ved å gjøre sistnevnte til et uavhengig prosjekt.

Den som er orientert om Askøybruas tilblivelse vet meget godt at broen og seilingsleden var et felles prosjekt der seilingsleden de facto hadde prioritet foran broen og følgelig var en forutsetning for denne. Fuglefredningsområdet på Herdlaflaket medførte at Samferdselsdepartementet i St.prp. 1 (1994.95) på oppfordring fra Miljøverndepartementet fremmet forslag i Stortinget om at seilingsleden ikke skulle bygges. Det ble ikke foretatt noen votering i Stortinget over forslaget, men da det ikke fremkom noen innsigelser heter det seg at et enstemmig Storting har forkastet seilingsleden over Herdlaflaket.

Det finnes imidlertid ingen tilgjengelig informasjon som viser at Samferdselsdepartementet gjorde Stortinget oppmerksom på at Hordaland vegkontor hadde lansert et alternativ til Herdlaflaket, nemlig Skjellangersundet. Dersom denne informasjon var blitt forelagt Stortinget er sannsynligheten stor for at seilingsleden for lengst ville ha vært etablert etter forutsetningen. Samferdselsdepartementet/Hordaland vegkontor må her tillegges et stort ansvar. På regjeringshold uttalte Fiskeridepartementet i brev av 31.08.94 til bl.a. Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet følgende: « Vilkåret er ikke oppfylt. Spørsmålet om mudring må imidlertid kunne taes opp igjen senere dersom det viser seg å være behov for det.» Når det gjelder rettssaken som ble fremmet av bl.a. BMV Laksevåg AS, gjaldt denne ikke seilingsleden som sådan, men et krav om økonomisk kompensasjon for antatt tap av inntekter i tidsrommet fra broen begrenset innseilingen og frem til seilingsleden sto ferdig. I domspremissene heter det bl.a.: « Saksøkerne må tåle de ulemper utsettelsen representerer.» Da rettssaken pågikk sto seilingsleden fortsatt på programmet og daværende samferdselsminister Kjell Opseth proklamerte i brev av 23.04.92 til bl.a. regjeringsadvokaten følgende: « Arbeidet med ny seilingsled vil foregå etter forutsetningene.» Vurdert mot denne bakgrunn kan det nok diskuteres hvem som gir den mest «tendensiøse» fremstilling når det gjelder saken om seilingsleden, en sak som ikke kan frigjøres fra «historieskriving», hvor ønskelig det enn måtte være på enkelte hold. Det er for øvrig et ubestridelig faktum at vilkår nr. 1 i byggetillatelsen for Askøybrua hittil ikke er innfridd.

Avslutningsvis er det hyggelig for medlemmene av Ut mot Havet å få klarlagt at Tom-Christen Nilsen er positiv til at sjøfartsbyen Bergen skal få reetablert sin historiske status som åpen havneby, fullt tilgjengelig for trafikken på de syv verdenshav i nåtid og fremtid.

Av Sigfrid Mohn, for Ut mot Havet