I tillegg bidrar avisen til at det hos leseren etterlates et helt feilaktig inntrykk av sakens innhold når denne saken knyttes til den såkalte Mossad-saken fra 1991, da det ble avslørt at politiet lot israelske etterretningsagenter være med og avhøre palestinske asylsøkere.

Bergens Tidende har rett i at UDI har flere medarbeidere med jødisk bakgrunn. Det er også riktig at to av dem jobber med å intervjue asylsøkere, den ene i enheten som intervjuer søkere fra Midtøsten. Ingen av dem fatter vedtak i asylsaker. Begge er norske jøder, og derfor er det direkte feil når BT i sin overskrift hevder at israelere sjekker palestinere for UDI.

Som mange andre jøder i Norge har de imidlertid en tilknytning til Israel, og derfor ble det da de ble ansatt i UDI gjort en konkret vurdering av hvilke arbeidsoppgaver de kunne utføre. Som UDIs personalsjef presiserte i BTs artikkel, ble det bestemt at vedkommende som intervjuer asylsøkere fra Midtøsten ikke skal intervjue palestinere fra Gaza, Vestbredden eller Israel. Dette nettopp for å unngå at det skulle kunne stilles spørsmål ved UDIs troverdighet når det gjelder saksbehandling i asylsaker.

I en oppfølgingsartikkel dagen etter, der en ny journalist har tatt over saken, viser BT gjennom flere feilkoblinger tydelig hvilket inntrykk avisens lesere må sitte igjen med etter å ha lest oppslaget dagen før. Det fremstilles som om en israeler i UDIs informasjonsenhet tidligere har jobbet ved Midtøsten-desken i Utenriksdepartementet (UD) og senere intervjuet palestinere fra Syria for UDI. Begge deler er feil. Rådgiveren har kun jobbet i UDIs informasjonsenhet, og har aldri håndtert mediesaker knyttet til Midtøsten — langt mindre asylsaker. Det er en av de to norske jødene som har intervjuet palestinere fra Syria. BTs sammenblanding av personer, deres bakgrunn og deres roller i Utlendingsdirektoratet bidrar til at leserne får et tendensiøst og unøyaktig bilde av fakta i saken.

UDI mener at personer med innvandrerbakgrunn eller personer som tilhører etniske eller religiøse minoriteter ikke skal diskrimineres. Som statlig fagmyndighet for gjennomføringen av integreringspolitikken i Norge ønsker UDI å gå foran som et godt eksempel ved å ha en arbeidsstokk som gjenspeiler det etniske mangfoldet i befolkningen. I dag har 1 av 6 av direktoratets faste medarbeidere bakgrunn fra land utenfor Norden, en større andel enn i noen annet statlig virksomhet.

I et Norge med en økende andel innbyggere med tilknytning til ulike konfliktområder i verden er imidlertid ikke UDI blinde for at det kan stilles spørsmål ved habilitetsvurderinger som gjøres i denne typen saker. Basert på Bergens Tidendes fremstilling av saken ville det faktisk vært merkelig hvis ingen stilte spørsmål. Vi kan bare gjenta at ansettelsen av de tre medarbeiderne Bergens Tidende omtaler har vært grundig vurdert med tanke på mulige habilitetskonflikter, og at UDI ikke har noen grunn til å tvile på at de utfører sitt arbeid på en profesjonell og ryddig måte.

Av Geir Løndal, informasjonssjef, UDI