Takk til Arne A. Jensen. Takk til norske myndigheter og politikere.

Takk til SAS. Takk til flyselskapets øvrige ledelse de siste fem årene. Dere har lykkes. Takk til dere alle.

En parasitt i norsk luftfart har møtt sine overmenn. Rart er det at selskapet har eksistert så lenge som til år 2002. Med liknende motstand ville vel de aller fleste bukket under på et tidligere tidspunkt.

Takk til alle for at en gang Norges juvel i luften nå ligger på sitt siste.

Men jaggu var den seig, den siste kampen. Flyselskapet viste livskraft og livsglede frem til det siste. Ansatte som levde for bedriften og publikum i hele det langstrakte land som viste oss tillit. Braathens var folkets flyselskap og vi ansatte var stolte, meget stolte over vår arbeidsplass. Vi behandla alle likt inntil for få år siden. Her fikk alle samme service og det liker nordmenn. Flyvertinner trivdes i luften og mannen bak skranken trivdes godt der han satt. Takk for at det ikke er slik lenger.

Det var tydelig at folk trivdes på jobb, det smitten over på de reisende som har støttet opp om Selskapet i mange tiår. Og smitte er farlig. Takk.

Nå har de siste fem åra vært fylt med falske forhåpninger og lovnader fra topp til bunn i et ellers oppegående selskap. Ingen har måttet ta sin hatt og gå. Sjefer har tydeligvis lov til å gjøre blundere i Braathens, vi er som sagt ikke som alle andre. Takk for det.

Salmene til bisettelsen er i dag fortsatt ikke valgt ut. Bisettelsen er med andre ord ikke helt organisert og planlagt. Det har skjedd undere tidligere også. Takk for det.

For hver dag som går svinner håpet om fortsatt hjerteslag fra et flyselskap med dype tradisjoner i Norge og etter hvert også øvrige Europa. Bare stabilt sideleie og riktig førstehjelp kan redde bedriften. Det finnes enda et aldri så lite håp om pasienten behandles riktig, og takk for det.

Om ikke ledelsen vil, er vi fortsatt mange både i lufta og på bakken som vil.

Leve Braathens også innen SAS. Takk.

Av Jo Hembre,

ansatt i Braathens på Værnes