Av ELINE RANDERS SMITH-SIVERTSEN

Det har vært en Festspillnytelse å få være med på Trond-Viggo Torgersens daglige kulturtreff i Logen. En snau times rolig møte med en eller flere av Festspillenes toppkunstnere før kveldens innsats. Tond-Viggo, alltid vel forberedt, full av lun humor og uten personlig markeringsbehov. Han stilte spørsmål du selv kunne hatt lyst til å stille, men aldri ville ha turt. Latteren satt løst i det stappfulle lokalet. Det var lett å se at hans nysgjerrige vesen og spennende spørsmål gjorde intervjuobjektene trygge og opplagte. Og så inspirert at de skjerpet seg og svarte forbi klisjeene. De tenkte seg ofte om, og det hadde Trond Viggo og vi andre god tid til.

Som sist fredag, da skuespiller Svein Tindberg og instruktør Ketil Bang-Hansen snakket om teaterstykket, Copenhagen. En sterk miks av dypt alvor og ellevill amatørfysikk. En perfekt innledning til kveldens forestilling. Som med Erik Bye lørdag. Jomen klarte Trond-Viggo å få den gamle kjempen med seg til en glitrende samtale i Logen morgnen etter hans praktfulle konsert.

Hver formiddag, glad og oppløftet tilbake på jobb, har jeg tenkt følgende, som jeg vil dele med BTs lesere, og berømme Trond-Viggo for: hans totale fravær av den ekle og ondskapsfulle torsdagsklubbaktige humoren som stort sett går ut på å drite ut andre. De folkene gjør det bare kaldere rundt oss. Det siste vi trenger for tiden.

Kanskje derfor det lille lokalet i Logen var stappfullt hver dag. Ryktene gikk om den intelligente og inspirerende stunden med Trond-Viggo og kunstnerne; midt i hverdagen og helt gratis. Takk til Festspillene som slapp dem til. Måtte det bli en vane!