Av Honoria Bjerknes Hamre

Eneste blikkfang på scenen var et portrett av den unge Nordahl Grieg projisert på bakteppet. To ganger fikk vi høre Griegs egen stemme over høyttaleren før skuespillerne overtok og fullførte diktlesningen.

Jeg var barn under krigen, men husker likevel hvilken stor betydning Grieg hadde når det gjaldt å holde motet oppe i befolkningen. Diktene hans ble lest illegalt i små og store forsamlinger, og stemmen hans kom til oss fra London gjennom forbudte radioer. Det var sterkt å høre denne stemmen igjen søndag kveld, og diktene som ble lest skapte en enorm følelse av gjenkjennelse. Gjenkjennelse skapte også livbåtscenen fra «Vår ære og vår makt», et skuespill som skapte historie i Bergen og som vi gjerne skulle se oppført en gang til på Den Nationale Scene. Stig Holmås og hans støttespillere skal ha stor takk for denne kvelden med Nordahl Grieg.

Som kjent har Den Nationale Scene valgt å markere Nordahl Griegs 100-års jubileum med to skuespill, ikke av men om Nordahl Grieg. Ett av disse som handler om Griegs liv skal spilles rundt på videregående skoler. Det er viktig at nye generasjoner blir kjent med Nordahl Grieg, men jeg er enig med Stig Holmås i at dette først og fremst bør skje gjennom Griegs egne skuespill og dikt, de er så visst sterke nok til å stå alene. Forfatteren som DNS har engasjert til å skrive om Grieg er oppe i en avisdebatt med Stig Holmås. Gjennom sin nedrakking av Stig Holmås og hans Grieg-aften skaper denne forfatteren et meget dårlig inntrykk. Maken til arrogant og nedlatende innlegg som det i Bergens Tidende 28.10. har jeg sjelden lest. Når denne forfatteren sparker Stig Holmås sparker han også oss som setter pris på Nordahl Griegs diktning. En forfatter med et så respektløst syn på andre mennesker kan umulig gi noe dekkende bilde av Nordahl Grieg.