Av Harald Kryvi

Det er to sentrale forhold, begge gjelder sau, og de henger nøye sammen. Det ene gjelder vår behandling av sau som husdyr. Det er regulert av dyrevernloven, som sier at «man skal fare pent med dyrene, ... slik at de ikke lider unødvendig». Spørsmålet blir hva som er nødvendig eller akseptabel lidelse. Nå vet vi at med nåværende driftsform dør 100.000 sauer på beite utenom de antatte rovdyrskadene. Situasjonen er den merkelige at våre sauebønder, veterinærer, dyreetikere og departementet anser det som nødvendig (dvs. som akseptabelt) at så mange dyr stryker med hver sommer. Hadde de nemlig ansett denne dyredøden som ikke akseptabel, hadde de selvsagt satt i gang stor innsats for å legge om driften for drastisk å få ned tapene, og dermed redusert de åpenbare lidelsene for sauene.

Men nei, ikke et pip er kommet om det. Men kom igjen med noe annet, nemlig rovdyrsnakk! Dyret som er valgt ut denne sesongen er ulv. Rett nok tar ulven antakelig bare ca. 700 sauer pr. år; det tilsvarer ca. halvparten av det antall sauer som daglig dør på sommerbeite. Her har sannelig det etablerte system av byråkrater og mediefolk gått rett på sauenæringens bevisst tåkete informasjonsopplegg. Man fremstiller det slik at ulven truer selveste bosettingen i distriktene, den truer eldgamle driftsformer; og dessuten er ulven, som andre rovdyr, både slu og farlig. I malende ordelag beskrev til og med en distriktsveterinær hvor ille det er for en sau å bli drept av rovdyr. Hvordan det er for alle de andre sauene som bare dør sakte der ute, var tydeligvis ikke særlig interessant å beskrive.

I svært mange andre land er myndigheter og befolkning stolt over å ha rovdyr i den naturlige fauna, og de sørger for at også de dyrene sikres levelige betingelser. Dessverre kan de fleste rovdyr ikke leve på bær og røtter, de spiser andre dyr, og det bør vi også her i landet etter hvert innse er en del av det store biologiske mangfold og system. Selv NRK demonstrerte nylig sin monumentale uforstand i saken ved å omtale et rovdyr fra nabofylket som «denne massemorderen». Så ulvene skal vekk, og om ikke våre bønder har vært helt fornøyd med landbruksministeren denne vinteren, så har de sannelig ikke hatt noe å klage på når det gjelder miljøvernministeren. Hun har sendt ut betalte jegere både i snøscooter og helikopter for å få has på ulvene. La oss også håpe at Siri Bjerke i virkelig lang tid vil bli husket som ministeren som sviktet sine forpliktelser når det mest gjaldt.

Og når fylkeslandbrukssjefen i rovdyrdiskusjonen bekymrer seg over at marginale bruk gror til med skog, så er det etter mitt syn bare å la dem gro til! Da blir jo landskapene slik de egentlig har sett ut, det må da være best både for vår egentlige flora og fauna. Vi kan ikke sutre over nedhugget skog i tropene, og samtidig kjempe hardt mot naturlig skogsvekst i vårt eget land.