Av Paul Visnes,kommandør Hellfire-systemet, som Sjøforsvarets øvrige sjømålsmissiler, er begrunnet i invasjonsforsvaret av den enkle grunn at på den tid beslutningen om å anskaffe systemet ble fattet, var invasjonsforsvaret ennå Kystartilleriets hovedoppgave, noen vil si eneste oppgave. Missiler, sammen med torpedoer og miner, er alle våpen som har forsvar mot en angriper som hovedoppgave. Hellfire er egnet til bruk mot fartøyer inne på vårt sjøterritorium når situasjonen anses å være så alvorlig at myndighetene beslutter å bruke våpen. Fordi Hellfire-batteriene opptrer skjult før avfyring er de et lite egnet virkemiddel under konflikter med lavere spenning. Til slike freds— og kriseoppgaver er marinefartøyer et bedre egnet virkemiddel fordi disse i større grad kan kombinere to viktige egenskaper; å være synlig til stede og slik vise både politisk og militær vilje, og ved å bære en fleksibel våpenutrustning bedre tilpasset forskjellige konfliktnivåer. Varselskudd har vært brukt i etterkrigstiden, og ingen kan utelukke at behovet oppstår på nytt. Varselskudd med missiler og torpedoer er dårlig tilpasset diplomati! Som det fremgår har de svake sidene til Hellfire vært vel kjent. Våpen med optisk styring har alle i større eller mindre grad denne svakhet. Våpnenes styrke er en nærmest utrolig treffnøyaktighet med demonstrert avvik på mindre enn in meter fra siktepunktet. Radarstyrte våpen er i mindre grad utsatt for meteorologiske forhold, men mangler samme nøyaktighet. Derfor har det vært mangfoldet av våpen som har vært Sjøforsvarets styrke, og som sammen med vår evne til å utnytte egen skjærgård har vært det som ofte er blitt kalt vår styrkemultiplikator. I en nasjon hvor det økonomiske overskudd synes å være det største politiske problem, blir Stortinget i vår invitert til å fatte politisk vedtak om å avskaffe invasjonstrusselen, og dermed også behov for invasjonsforsvaret. Fra historien vet vi at dette har skjedd en gang tidligere, i 30-årene. Prisen den gang ble høy! Kystartilleriet feiret nylig sitt 100-årsjubileum, og MTB-våpenet sitt 125-årsjubileum. Hundre års nøysomt opparbeidet kompetanse kan om få måneder bli utradert gjennom et politisk vedtak.Skulle avlysningen av en invasjonstrussel i all evighet være riktig, er det som skjer i Kystartilleriet også riktig. Verre er det med utradering av MTB-våpenet. Ingen tør i dag å stå frem og avlyse muligheten for fremtidige konflikter på egen kyst og behovet for sjømilitære enheter med fleksible våpen tilpasset behovet. Til tross for dette avskaffes midlene!I disse dager fremlegger et annet departement sin plan for å få flere politikonstabler ut i patrulje. Samtidig planlegges det med å fjerne MTB-ene som mer enn noe annet har vært kystens sjømilitære politi på patrulje. Det er mot denne raseringen vi også må se svakheten til Hellfire. Fra å være ett av mange våpensystemer tilpasset forsvar av vår skjærgård og dermed vårt territorium under alle værforhold, blir dette systemet, sammen med et redusert antall ubåter, vårt eneste virkemiddel. Da blir svakheten alvorlig.Til slutt, og fordi det ikke kan sies ofte nok. Forsvarssjefens fremlagte forslag er ikke hans faglige vurdering av hvor stort Norges forsvar bør være, men hans prioriterte "handleliste" innen en politisk gitt økonomisk ramme. Dette er en viktig forskjell, ikke minst for kystens befolkning som har levd med nærhet til Sjøforsvaret i alle år, og som gir det største bidrag til Norges velstand.