STEIN HUSEBØ

— Hadde jeg bare hatt mer tid, stønnet vår sønn etter matteprøven.

— Hadde vi bare hatt mer tid, sa en mor før sønnen døde.

— Jeg har ikke tid til å gå og legge meg, sa vår yngste på tre, en sen sommerkveld.

Tiden tikker og går. Det har den alltid gjort. Den gir oss også mange spørsmål. For eksempel, hva betyr «all-tid»? Når startet tiden? Kommer den noen gang til å slutte? Verken Albert (Einstein) eller Stephen (Hawkins), eller andre som er klokere enn vi er, har klart å gi oss svaret. Men de har gitt oss mange gode nye spørsmål.

DE FLESTE ER PÅ PLASS IGJEN etter sommerferien. Noen kan tenke seg mye mer ferietid. Forholdet mellom ferietid og vår hektiske hverdag, gir både mulighet og grunn til ettertanke.

Hva brukte du ferien til? Reiste du til Syden til et «ferieparadis»? Eller fant du ditt paradis her i hjemlige omgivelser? Hva har vært ditt utbytte av ferien? Opplevde du noe som kan bidra til at du blir et klokere menneske? Fant du roen, den lille eller den store?

Martin Buber er en av det tjuende århundres store tenkere og filosofer. Boken «Jeg og du» bør høre med til alle feriereisers indre kriminalromaner. Dialogen står sentralt i Bubers tenkning, slik den gjør det i hans liv. Hans store innflytelse henger i en særlig grad sammen med hans evne til å forankre utspørring av den moderne tids dilemmaer med nytenkende fortolkning av religion og verdier.

Martin Buber skriver blant annet utfordrende: «Et menneske, som ikke hver dag eier en time med seg selv, er ikke et menneske.»

MANGE JAKTER PÅ «ACTION», fart, spenning og underholdning i sine liv.

— Jeg kjeder meg.

— Jeg har ingenting å gjøre.

— Jeg trenger noe å slå i hjel tiden med. Slike utsagn hører vi ofte, ikke bare fra dagens ungdommer.

Tiden er det siste vi kan slå i hjel.

Vi som er «voksne» har i så henseende et stort ansvar for de signaler vi formidler til våre barn og barnebarn. Lever vi i fortiden, nåtiden eller fremtiden? Sparer vi tid, vinner vi tid, eller taper vi tid? Hva bruker vi egentlig tiden til?

Teknikken har bidratt til et helt annet forhold til tid. Noen vil kalle det tidshysteri. Den mekaniske klokken kom sent inn i vår historie. Over internett kommer i dag mer enn 300.000 spørsmål om hva klokken er. Det er blitt et sentralt moralsk krav å vite hva klokken er. Mange tjener store penger på å lære oss «time-management», hvordan vi kan spare tid.

I ANTIKKENS TIDER HASTET en fri mann ikke fra sted til sted. Det var noe slaveaktig ved hastverk.

Er vi blitt slaver av vår tid?

Mobiltelefonens eksplosive utvikling er i ferd med å bidra til et slikt slaveri. For å henge med, kan vi ikke leve uten. - Tid er penger, sier mange, og det kan vi selvfølgelig ikke få nok av. Tomgang og langsomhet må unngås. Til og med på toalettet kan vi bli oppringt. Nærmer vi oss med stormskritt det skrekkfylte overvåkingssamfunn George Orwell har beskrevet?

Det er mindre og mindre plass til den uforstyrrede timen vi behøver for å være mennesker. Selv i øyeblikk hvor vi selv nærmer oss en tid for ettertanke, ringer naboens mobiltelefon. Vi må overhøre samtaler vi ikke er det minste interessert i å høre på.

TIDEN LEGER ALLE SÅR, sier et gammelt ordtak. Men er det riktig? Er det ikke en hån mot dem som har elsket og mistet, å fortelle dem at det: - snart går over? Jeg håper for min del at jeg blir både litt klokere og rikere, når katastrofen rammer, når jeg må strekke meg mot himmelen for å legge armen rundt min elskede.

I den svært leseverdige boken «Tidens Historie» skriver Trond Berg Eriksen til slutt: - I alle utopier om øyeblikket er det tale om å få tiden tilbake som en gave. Så lenge den ene hendelsen og oppgaven avløser den andre uten pause, er tiden noe vi bare gir fra oss. Når solen stanser, klokken stilles tilbake, eller henrettelsen utsettes, kommer tiden til oss av seg selv... Man kan ikke trenge seg inn i himmelen. Man kan heller ikke tiltvinge seg adgang til øyeblikket. Alt har sin tid.

DU HAR EN SJANSE NÅ , med feriens langsomhet friskt i minnet. Ta deg tid. Gi deg selv en time hver dag. Slå av mobilen. Grip hånden som betyr så mye for deg: til din kone, din mor, ditt barn, barnebarn, eller din venn. Hold den godt. Oppsøk den tid og den himmel det gir mulighet til.

La ikke tiden gå fra deg.