I fjernsynskretser opereres det med begrepet «flow», som noe forenklet forklart går ut på å beholde seermassen mellom programmene. Reklameinntektene øker proporsjonalt med mengden av seere som ikke skifter kanal mellom to programmer. Dette har i det siste fått noen svært uheldige konsekvenser. Også NRK har falt for fristelsen til å dilte etter TV 2 når det gjelder intens forhåndsomtale av programmer, men TV 2 er og blir verstingen siden det selvsagt er livsviktig for kanalen å få folk til å se på reklamen. Jeg var en av dem som håpet og trodde på en kvalitetsheving etter at Kåre Valebrokk overtok sjefsjobben i TV 2, men det er i stedet blitt mye verre. Du har sikkert sett det selv. Den formastelige «strakslappen» som kommer til syne oppe i høyre hjørne av skjermen akkurat idet programmet, uansett hvilken sjanger det dreier seg om, når sitt dramatiske eller sentimentale klimaks. Det er sikkert noen som ikke lar seg affisere av det, men for meg ødelegger det fullstendig. Hver gang det skjer blir jeg rasende over at kanalen tillater seg brutalt å klippe av den smule opplevelse som programmene noen ganger kan by på, akkurat idet opplevelsen er sterkest. Det henger nøye sammen med den dramaturgi som de aller fleste programmene er bygget på. Svært ofte fører frekkheten til at jeg i sinne øyeblikkelig impulszapper til en annen kanal, for så (kanskje) å vende tilbake til Valebrokk langt inne i den påfølgende produksjonen. Jeg vil med dette oppfordre alle kvalitetssultne fjernsynsseere til å gjøre det samme. Trolig er en slik bevisst boikott eneste mulighet til å få slutt på elendigheten.

ARNE SCHEI, FLORØ