Han gir uttrykk for at karakterer uansett sier noe om tilstanden på en skole, og hevder at politikerne ikke får vite noe om forholdene i skolen.

Karakterer kan si noe om læringsmiljøet, men vil aldri gi grunnlag godt nok. Avgangskarakterer sier blant annet lite om elevenes fremgang i løpet av skoleåret. Karakterstatistikk er et omfattende materiale, og både vi som politikere og den enkelte skole må analysere datagrunnlaget. Forskjell mellom standpunktkarakterer og sentralgitt eksamen kan tyde på streng eller mild lokal vurdering. Ved skriftlig avgangseksamen kan elevene gå ned, mens de tilsvarende går noe opp ved muntlig prøve. Jenter får bedre karakter enn gutter i alle fag unntatt gym, og i matte står de likt. Er mange jenter tatt ut til eksamen ved en skole, vil dette påvirke resultatet. Dette er bare noen momenter som påvirker statistikken.

Karakterene betyr mye for elever, foreldre og lærere, men avspeiler likevel bare en liten del av det totale resultatet av elevenes læringsutbytte eller skolens kvalitet. Vi som politikere ønsker større åpenhet om det arbeidet som foregår i skolen, slik at vi kan prioritere virkemidler som gir bedre læringsmiljø.

Innen Byrådsavdeling barnehage, skole og idrett jobbes det intensivt med å skape gode læringsmiljø i skolene. I tillegg til en rekke utviklingsprogram vil vi innføre lederavtaler med rektorene, som blant annet legger vekt på systematisk tilbakemelding fra elever, foreldre og ansatte gjennom året. Den mest utfordrende jobben er å finne frem til gode parametrer som sier noe om læringsprosessene på den enkelte skole, og at det i neste omgang blir satt inn tiltak som fremmer en ønsket utvikling.

Warloe etterlyser resultater fra «Bergensprogrammet». Programmet er snart tatt i bruk ved samtlige skoler i Bergen, og «selges» i dag til en rekke andre skoler og kommuner. Warloe og Komité for kultur, idrett og oppvekst har fått invitasjon til en stor konferanse om kvalitet og vurdering i skolen, som Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett arrangerer den 18. februar i år. Her vil leder for regjeringens kvalitetsutvalg, Astrid Søgnen, delta, og «Bergensprogrammet» er et av temaene som belyses.

Warloe viser videre til en pilotundersøkelse som ble gjennomført på åtte skoler, og hevder at byrådet ønsker å tildekke fakta for bystyrepolitikerne. Resultatene av den nevnte undersøkelsen ble omtalt i avisene, alle rektorer ble informert, og resultatene er lagt ut på Bergen kommunes internettsider (). Åpenhet under forutsetning av et effektivt personvern, vil være byrådets prinsipp også i det videre arbeidet med å skape mer engasjement rundt skoletilbudet vårt.

Warloe trekker også frem Høyres gjentatte ønske om selvstyrte skoler. Vi deler ikke troen på at dette kan løse alle problemer. Vi ønsker heller å gi større ansvar og fullmakter til rektor, vi ønsker at skolene skal være åpne og utadvendte, vi ønsker å synliggjøre utviklingsprosjekter i skolen, for eksempel i samarbeid med nærmiljøet, næringslivet, eller med kunst— og kulturlivet gjennom «Den kulturelle skolesekken», slik det er vist til i bystyresaken om selvstyrte skoler.

Bergen har vedtatt å prøve ut et friere skolevalg. For kommende skoleår gjelder dette primært 1. og 8. klasse. Erfaringen så langt er at foreldrene helst velger nærskolen.

Kvalitetsarbeid er et kontinuerlig og langsiktig arbeid. Formålet er å få til en bedre dialog med både elever og foreldre (FAU), der ikke bare det fysiske miljøet, men også læringsmiljøet står i fokus. Skolen har stor betydning for den enkelte elevs videre muligheter i livet. Det er derfor vi trenger mer informasjon og større åpenhet om det som skjer i skolen. Dette er også en forutsetning for at vi som politikere kan utforme en dynamisk skolepolitikk som skaper trygghet og gir faglige utfordringer til alle elevene.

Ruth Grung, (skole) byråd