Det vil selvsagt være feil å påstå at dette er en svart/hvitt konflikt, men en objektiv dekning bør være et grunnleggende prinsipp.

»Jeg vil gladelig ofre 70 martyrer for å ta livet av en israeler» uttalte Arafat i en tale rett før julehelgen, talen ble nevnt i noen få norske aviser. Han uttalte også »En av stokkene våre eller blomstene (les: en palestinsk gutt eller jente) skal vinke med Palestinas flagg, om Allah vil, over Jerusalems murer, kirker og moskeer, enten man liker det eller ikke. Den som ikke liker det, la ham drikke av Dødehavets vann.» Er det virkelig synd på Arafat?

Det er lettvint å legge skylden på Israel, for det er noe alle aksepterer. Og det er akkurat her mediene svikter. Israel har uten tvil gjort ting de aldri skulle ha gjort, men dette er en konflikt med mer enn en side. Over 40 menneskeliv har Israel mistet bare denne måneden i terrordødsfall. Disse 40 menneskene og alle familiene som står igjen krever en forandring. Derfor er det etter mitt syn forakt mot menneskeheten å forsvare Arafat og det som skjer i Midtøsten, på samme måte som det også vil være helt uakseptabelt å forsvare eventuelle overgrep som blir utført av Israel. Norske medier har et ansvar for å få fram også denne siden ved konflikten på samme måte som Israels voldsaksjoner må slås ned på.

Fred skapes ikke ved at mediene tar ensidig side med den ene parten. Vi har alle et ansvar for å møte både palestinere og jøder med de samme premissene. Israelske myndigheter har flere sider som må forandres, men Arafat kan ikke forvente israelsk støtte før han har ryddet opp i sin egen bakgård.

Av Filip Rygg, leder Hordaland KrFU