Lederens overskrift var «Sjukepleiarstreik». Under den overskriften kan vi lese om «dispensasjon fra arbeidstidsfastsetjingane», — noe jeg antar gjelder avtaler om utvidelse av normalarbeidstiden. Til det må jeg understreke at det ikke er det denne sykepleierstreiken handler om.

Streiken handler derimot om at sykepleierne vil ha en felles hovedtariffavtale som sikrer oss en felles minstelønn (grunnlønnsplassering). Utover dette skal det selvfølgelig gis rom for lokale justeringer ut fra lokale behov.

Vi mener altså at den avtalen staten har hatt med «sine» sykepleiere før 01.01.02, den skal gjelde for alle sykepleierne i statlige foretak nå når staten står som eier av alle sykehusene.

Så går lederen inn på problemstillingen vedrørende det å inngå avtaler om utvidelse av normalarbeidstiden. Det som ikke kom frem i lederen var at sykehusene fikk på plass en slik avtale i fjor, etter påtrykk fra Norsk Sykepleierforbund (NSF)! NSF var gjentatte ganger i kontakt med KS (Kommunenes Sentralforbund) for å få laget en slik avtale, men det var lenge liten interesse å spore fra arbeidsgiversiden.

Hensikten med denne avtalen var å få i gang et prosjekt, basert på frivillighet, for å få ned ventelistene. Det lyktes omsider NSF å få til en slik avtale. Dette resulterte i at mange sykepleiere frivillig tok på seg lovlig ekstraarbeid til en OK betaling, - og ventelistene ble redusert. Dessverre står vi etter 01.01.02 også uten en slik avtale.

I lederen står det at NSF gikk imot å få laget en slik avtale fordi «dei tillitsvalde meinte at medlemmene berre kom til å slita seg ut»! Utrolig lesning! Særlig når en vet at Arbeidsmiljøloven kun åpner for å inngå slike avtaler sentralt, – noe som også gjelder for legene!

Nå er det riktig at Norsk Sykepleierforbund lenge har sagt til medlemmene sine at de må begynne å ta vare på egen helse. De må ikke lenger finne seg i å bli pålagt så mye ekstraarbeid at det går ut over egen helse. For ikke å snakke om at det også går ut over kvaliteten på den tjenesten som sykehuset skal yte. Helsevesenet er ikke tjent med å ha sykepleiere som blir sykmeldte pga. overbelastning, eller som slutter av samme grunn.

Men da snakker vi i første rekke om all den ulovlige overtiden som sykepleiere blir pålagt å ta. Overtid som stjeler familieliv og fritid fra dem! Med dette i minnet, skal vi være klar over at det finnes ca. 26.500 utdannede sykepleiere som ikke lenger jobber med sykepleie. Mye av dette skyldes den store arbeidsbelastningen i helsevesenet, og den dårlige lønnen.

I lederen etterlyses sykepleiernes vilje til fleksibilitet. Dette forundrer meg sterkt, og får meg til å spørre meg hva lederen legger i begrepet fleksibilitet. Når sykepleierne tidligere år har et antall overtidstimer på rundt 100.000 (pr. år) ved ett sykehus. Når de har en normalarbeidstid som innebærer jobbing både dag, kveld, natt, helg og høytid. Når de på kort sikt kan få omregulert vaktlister, bli kommandert på ekstravakter og doble skift … ja, da blir det vanskelig å tenke seg hvordan man skal klare å være mer fleksibel.

Ellers er det med overraskelse jeg leser at lederen har fått kjennskap til fakta som forteller at sykepleierne ved Voss sjukehus tjener mer enn sine kollegaer ved Rikshospitalet.

Dette er tull! Som leder av forhandlingsutvalget for NSF i Hordaland fylkeskommune de siste fire årene, har jeg aldri vært med på å «matche» staten sine lønninger for spesialsykepleiere for noen av våre sykehus.

Men det var jo hyggelig å lese at sykepleierne fortjener høyere lønn – hvis de vil gjøre sitt for å forbedre og effektivisere helsevesenet.

Klart vi skal!

Det er jo nettopp for å forbedre og effektivisere helsevesenet at sykepleierne nå streiker!

Av Britt Frøyen, koordinerende hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund Hordaland