Han har en del forklaringer på økningen av legestillinger, men dog ikke fullgode. I sin undersøkelse viser Bratlid at antall legestillinger øker med 30,6 prosent, pleiere med 13,1 prosent, mens økningen av administrative stillinger øker med hele 22,2 prosent. Dette er vanskelig å forklare.

I konklusjonen mener han at påstanden om ineffektivitet i sykehusene ikke kan generaliseres. Han henviser også til en rapport utgitt i 1999 fra Statens helsetilsyn som synes å ha definert en viktig flaskehals for effektiv utnyttelse av sykehusenes ressurser som faktisk ligger utenfor sykehusene. Som kjent er det lange køer for å komme inn på gamle— og sykehjem.

Den 23. mai ble direktør Egil Haugland ved Haukeland sykehus intervjuet i NRK P1. Han regnet med at underskuddet for 2001 ville komme opp i 200 mill kroner, det dobbelte av fjorårets.

Han uttalte at de største kostnadene gikk til medisin til pasientene og lønning til helsepersonellet, en mindre del til administrasjonen. Det skulle jo også bare mangle! Det er pasientene som utgjør kjernen i ethvert sykehus. Administrasjonen har som oppgave å gjøre det så lett som mulig å ta seg av pasientene og pårørende. I stedet ser det ut til at helsepersonellet i økende grad blir byråkratisert.

I BT 27. mai er tittelen på hovedoppslaget: «Professor beskylder legene for sabotasje». Journalisten generaliserer professorens uttalelser slik at den vanlige leser vil kunne forstå at dette gjelder samtlige av landets sykehus. Professor Gundersens uttalelser er i det alt vesentlige formet ut fra tall fra dr. Dag Bratlids undersøkelser ved Regionsykehuset i Trondheim. Det må understrekes at dr. Bratlid overhodet ikke kommer inn på noen ineffektivitet fra legenes side, langt mindre sabotasje. Dette er helt og holdent professor T. Gundersens innfall. Det bør også nevnes at han sluttet ved Haukeland sykehus i 1972 og per i dag er bosatt i California som pensjonist. Han har derfor neppe noen dypere innsikt i sykehusets forhold og han kan ikke ha lest fylkesrevisjonens kritiske rapport.

I Tidsskrift for Den norske lægeforening (nr. 12/2001) offentliggjør Kjerstin Røhme og Lars Erik Kjekshus er undersøkelse fra Regionsykehuset i Trondheim over sykehuslegers tidsbruk og arbeidsoppgaver. Tiden for behandling av pasienter utgjorde 59,5 prosent, og av denne tiden ble bare en firedel benyttet til direkte kontakt med pasienter.

På bakgrunn av min kronikk i BT 19. mai vil jeg hevde at ansvaret for de lange sykehuskøene først og fremst ligger på våre politikere og sykehusbyråkrater.

Helsepersonellet tar daglig ansvar for sine handlinger. Jeg vil råde politikerne og sykehusbyråkratene til å gjøre det samme.

Av dr. Haavard Gjengstø