— Jeg mener det grenser mot tortur å fengsle mennesker som ikke vet hvorfor de blir fengslet. Hele funksjonen med straff forsvinner. Syke mennesker bli plassert her fordi samfunnet ikke har råd til å gi dem et fullverdig tilbud, sier Harald Rognved, leder for Bergen Fengselsfunksjonærers forbund.

Sitter i isolat

I går fløt begeret over for de ansatte i Bergen fengsel. De kontaktet pressen for å fortelle om det de oppfatter som uverdig behandling av syke mennesker.

— For tiden har vi tre innsatte som åpenbart ikke har noe i et fengsel å gjøre, sier Rognved. Alle tre sitter på Avdeling A Øst. Avdelingen med de strengeste sikkerhetsforanstaltningene. Her sitter vanligvis bare fanger som har forbrutt seg mot fengselets reglement. Det betyr enecelle og kun én times lufting per døgn. I gammel fengselsterminologi betyr det isolat.

— De tre sitter der fordi vi ikke har alternativer. Vi kan ikke ha dem ute blant andre fanger. De er ikke i stand til å ta vare på seg selv.

Alzheimers

To av de tre personene har fått diagnoser. Alle tre er åpenbart meget syke.

  • En 71 år gammel mann ble i januar dømt til ubetinget fengsel. Like etter fikk han diagnose Alzheimers sykdom. Likevel ble han satt bak lås og slå i august. Mannen forstår ikke hvorfor han sitter i fengsel.

— Noen ganger pakker han kofferten og spør når bussen går. Han sier at han må hjem, sier Rognved. Fengselsbetjentene mener forholdet er så graverende at de på eget initiativ har søkt om benådning for mannen.

  • En annen mann har nå vært varetektsfengslet i en uke. Han har ifølge fengselsbetjentene autistiske trekk. De ansatte i fengselet må mate og dusje ham. Mannen klarer heller ikke å kontrollere blære og avføring. Betjentene må skifte bleie på ham.

— Han ligger i sengen sin. Vi har ikke kompetanse til å gi ham den hjelpen han sårt trenger, sier Rognved.

Mannen skal sitte tre uker til i varetekt.

  • Den tredje pasienten har på grunn av sykdom tilbrakt ett helt år i varetektscelle. Han er schizofren og blir med jevne mellomrom psykotisk. Mannen er ikke dømt til fengsel, men fikk i Bergen byrett en sikringsdom. Denne dommen anket han, og må derfor også tilbringe de neste månedene på enecelle. Saken hans skal først opp etter nyttår.

Oppbevaringsboks

— Dette er dessverre ikke noe enkelttilfelle. Vi føler at fengselet er blitt en oppbevaringsboks. Systemet forholder seg til den etikken man har råd til. Man vet at disse personene ikke hører hjemme på en celle, men har ikke kapasitet til å gi dem et forsvarlig tilbud. Det er så lett å sette dem inn her og glemme dem, sier Rognved. Det paradoksale er at det for tiden er akutt mangel på varetektsceller på Vestlandet.

Tidligere i høst måtte politiet løslate kjente kriminelle fordi det ikke var kapasitet i fengslene. Politiet mener at cellekapasiteten er en direkte årsak til at det har vært en eksplosiv økning av vinningskriminalitet i Bergen de siste månedene.

— Vi har verken tid eller kompetanse til å ta oss av så krevende personer. Det går ut over andre innsatte når vi må bruke all vår tid på å pleie syke mennesker. Situasjonen tærer på alle sammen. Folk er slitne, fortvilet og utbrente. Samtidig vet vi at de psykiatriske institusjonene også sliter med kapasitetsmangel. Situasjonen føles ganske håpløs. Vi mener det er på høy tid at justis- og helsemyndigheter griper inn, sier Harald Rognved.