Bjørg Njaa, leder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri

Vaaland har karakterisert statsbudsjettet 2004 som et svik og et løftebrudd, fordi regjeringen foreslår en halv milliard mindre til psykisk helsevern enn hva den tidligere har satt som forutsetning for gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Vaaland har pekt på den vanskelige situasjonen for mange med alvorlige psykiske lidelser og har vært kritisk til den sterke nedbyggingen av senger — fordi tilbud i kommunene ikke er bygd opp i samme takt.

Helsetilsynets undersøkelse om hjelpetilbudet i kommunene som forelå uken etter statsbudsjettet, er nok en kraftig understreking av den virkelighet som ansvarlige politikere ikke vil erkjenne; den dokumenterer at psykisk syke får dårligere hjelp enn andre på alle områder. Hvordan vil helseminister og statssekretær forholde seg til dette?

På Sosial- og Helsedirektoratets fag- og presseseminar om Opptrappingsplanen for psykisk helse nylig, forsterket Høybråten sin kritikk og rettet den mot flere organisasjoner. Han fryktet hvordan et slikt depressivt bilde ville virke på dem som trenger hjelp og etterlyste nyansering. Høybråten understreket videre at det måtte gis et sant bilde av situasjonen, ellers gjorde man psykiatrien en bjørnetjeneste.

Men for pårørende og «deres pasienter» ville det være sterkt provoserende å bli møtt med et bilde av at det er hjelp å få, når deres egne erfaringer er det motsatte. Den fortvilte situasjonen mange pårørende og deres hjelpetrengende familiemedlemmer befinner seg i skal ikke usynliggjøres. Det hører med når et «sant» bilde skal tegnes og betyr ikke at vi svartmaler.

Vi skal som interesseorganisasjoner også utgjøre et korrektiv til myndighetene, gjennom vår basis i bruker- og pårørendemiljøene. En beskrivelse som i alt og ett er identisk med myndighetenes er derfor ikke noe mål fra vår side. Som påpekt av leder i Mental Helse, Erling Jahn: Vi skal ikke være gisler.

At ansvarlige politikere bortforklarer, eller presenterer halve sannheten, er et større problem for psykisk helsevern enn at organisasjonene må være svært tydelige for å bli hørt. Når økningen på 700 mill. til psykisk helsevern blir fremstilt som den største økningen noensinne, er på den ene siden riktig. På den andre siden tildekkes da det faktum at denne bevilgningen er et brudd med regjeringens egne forutsetninger for å gjennomføre opptrappingsplanen, nemlig 1,2 milliarder årlig økning frem til 2006. At regjeringen foreslår at opptrappingsplanen forlenges med to år frem til 2008, gjør ikke løftebruddet mer akseptabelt.

På seminaret om opptrappingsplanen slo helseminister Høybråten ettertrykkelig fast at brukerekspertisen var den mest underkjente av all ekspertise og at den skal styrkes. Vi er glad for denne understrekingen og har registrert at helseministeren ofte fokuserer på dette. Men vi forundres over at generalsekretæren i Rådet for psykisk helse - og ikke navngitte organisasjoner - blir så sterkt kritisert når denne ekspertisen kommer til uttrykk.