Han tillegger Utdanningsforbundet ett motiv i vår mangeårige kamp for å beholde staten som forhandlingsmotpart for lærerne: Det er fagforeningspampene i Oslo som frykter for sine posisjoner.

Det er ikke vanskelig å forstå at han velger en slik strategi. For hva har han å bidra med selv, i arbeidet for å skape en god skole for alle? Han antyder at «kommunene skal følge skolene bedre opp». Det lyder tilforlatelig. Vi kommer imidlertid raskt ned på jorden når han avslutningsvis skal konkretisere hva dette faktisk innebærer: det skal stilles krav, det skal lages brukerundersøkelser og det skal innføres fritt skolevalg. Slik snakker en politiker som ønsker å flytte oppmerksomheten bort fra det ubehagelige faktum at hans parti ikke har noen planer om å ta fatt i det som har preget medieoppslagene om Bergensskolen: en skrikende ressursmangel.

Når Utdanningsforbundet mener at regjeringen ikke burde vedtatt å overføre forhandlingsansvaret fra staten til kommunesektoren, handler dette om at plassering av forhandlingsansvaret også er et skolepolitisk virkemiddel. Vi anbefaler Warloe å lese saksutredningen som forelå den gangen Stortinget, i 1947, vedtok at staten skulle forhandle med lærerne. Fram til da foregikk disse forhandlingene i den enkelte kommune. Av saksutredningen fremgår det at det hadde utviklet seg så store forskjeller at politikerne fant grunn til å gripe inn, for å sikre norske skoleelever likeverdig kvalitet på opplæringen. Men dette har kanskje ikke interesse for Warloe og Høyre, de er jo ikke opptatt av det likeverdige skoletilbudet.

Warloe liker ikke pamper. Vi kan berolige ham med at heller ikke vi ønsker at forhandlinger skal forårsake store byråkratiske apparat og mye tidsbruk. I så måte er det imidlertid Warloe som har et forklaringsproblem. Hvordan i all verden kan han tro at det vil bli mindre ressurskrevende når forhandlinger som nå gjennomføres ett sted, for et stort antall lærere, skal gjennomføres i den enkelte kommune og fylkeskommune (for ikke å snakke om den enkelte skole!)?

Utdanningsforbundet mener at skolen, og lærerne, er best tjent med at lønns— og arbeidsvilkår fastsettes i sentrale avtaler. Det vil sikre at alle kommuner får mulighet til å sikre seg gode lærere og, samtidig, at disse forhandlingene kan gjennomføres på en rasjonell måte - uten stort byråkrati.

Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet