Øygruppas dyre— og planteliv er i hovedsak intakt i sitt opprinnelige økosystem. De klimatiske forholdene har ført til at det er bevart kulturminner som ikke finnes på fastlandet og knapt noen andre steder i verden. Gjennom den nye svalbardmiljøloven, som trer i kraft 1. juli i år, vil vi sikre disse verdiene for våre etterkommere.

Menneskenes bruk av Svalbard strekker seg over en periode på 400 år. Likevel er naturen her med få unntak preget av store og sammenhengende områder med tilnærmet uberørt villmark. Svalbardtraktaten av 1920 gir Norge rett, og langt på vei plikt, til å bevare Svalbards særegne villmarksnatur. Denne plikten har vært tatt alvorlig: Til neste år er det 30 år siden verneområder, som omfatter 56 prosent av Svalbards landareal, ble opprettet.

Etter hvert fikk man imidlertid et svært fragmentert regelverk for miljøet på Svalbard som var lite oversiktlig og vanskelig å oppdatere i tråd med utviklingen. Behovet for et helhetlig regelverk førte til at det ble utarbeidet en lov om miljøvern på Svalbard, vedtatt av Stortinget i juni i fjor. Svalbardmiljøloven samler all regulering av natur- og kulturmiljø, og den er faktisk også den første helhetlige miljøvernloven i Norge. Loven med forskrifter trer i kraft 1. juli i år.

Lovens formål er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Innenfor rammen av formålet gis det rom for bosetting, forskning og næringsdrift. Loven tar opp sentrale hovedprinsipper i internasjonale miljøvernavtaler: føre var-prinsippet, prinsippet om samlet belastning og prinsippet om at miljøpåvirkeren skal betale. For å bevare plante- og dyreliv innføres et generelt prinsipp om at alle arter er fredet, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Loven tillater kun en kontrollert og begrenset høsting slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares. Områdevern blir fortsatt et sentralt virkemiddel for å bevare villmarksnaturen. Svalbard har unike kulturmiljøer og kulturminner som er knyttet til forskjellige epoker i Svalbards historie. Kulturminner eldre enn 1946 er automatisk fredet.

Noen av hovedtruslene mot naturmiljøet på øygruppen kommer fra kilder som ligger langt fra Svalbard. Dette gjelder i særlig grad miljøgifter. I tillegg kan global oppvarming som følge av klimagassutslipp over hele kloden føre til dramatiske endringer i naturgrunnlaget på Svalbard. Dette må håndteres gjennom internasjonale miljøavtaler, og det viser hvor viktig det er at vi er sterke pådrivere på den internasjonale arenaen, samtidig som vi sikrer maksimal godt miljøregelverk nasjonalt.

Det innføres nye regler om ferdsel som skal gi streng beskyttelse av Svalbards natur. Samtidig skal de på en fleksibel måte sikre ønsket aktivitet på øygruppen. Motorferdsel utenfor vei er forbudt. Ferdselsforskriften som fastsettes samtidig med loven, gir adgang for fastboende til å kjøre på vinterføre. Vi som er tilreisende, må tåle en mer begrenset adgang til å bruke snøscooter enn de fastboende.

Gjennom svalbardmiljøloven har vi fått et unikt verktøy for å møte de miljøutfordringene vi står overfor på øygruppen. Åpning av nye gruver, økende tilstrømning av turister, økt forskningsvirksomhet og vekst i samfunnene stiller oss overfor mange utfordringer. Vi ser at det er behov for ytterligere tiltak for å verne Svalbard-naturen. Rett etter at loven har trådt i kraft vil regjeringen vedta vern av Bjørnøya som naturreservat. Det er også et faktum at dagens verneområder i for liten grad dekker de mest biologisk produktive områder på øygruppen. Vi vil derfor sende en verneplan for disse områdene på høring i sommer, og tar sikte på å fremme forslag om vern før året er omme. Målet om at fremtidens generasjoner kan få oppleve sammenhengende villmark og et intakt økosystem på Svalbard, skal oppfylles.

Av miljøvernminister Børge Brende