Mange av disse hovedlinjene krysser Vestlandet, blant annet inn til Bergen.

— Skadene på betongfundamentene er av en art som vi i dag ikke har veldokumenterte metoder for å kunne rehabilitere, skriver forsker Jan Lindgård i Sintef i en rapport til Statnett. Statnett eier og driver høyspentlinjenettet. Og selskapets høyspentmaster er forankret på fundamenter av betong, fire for hver av kjempemastene.

Sur baksmell

— På 1960- og 70-tallet trodde mange i betongbransjen at betong tålte alt. Nå kommer baksmellen etter at frost og sur nedbør har gjort så store skader at vi fraråder reparasjoner. Det blir nesten å kaste penger bort. Her må bygges nye fundamenter for å hindre at kraftmaster havarerer på sterkt skadete betongfundamenter, sier Lindgård.

— Skadeutviklingen er kommet for langt, og vi må ifølge Sintef bytte ut fundamentene, sier informasjonssjef Tor Inge Akselsen i Statnett til Bergens Tidende.

På Vestlandet har Statnett et høyspentnett som går i tøffe områder. Et havari vil få alvorlige konsekvenser, om det rammer strømtilførsel til for eksempel et aluminiumsverk.

Frykter katastrofe

Statnett har ansvar for 130.000 enkeltfundamenter. Særlig på Vestlandet står høyspentmastene svært utsatt til, ifølge Akselsen.

— I dette området av landet er mange høyspentmaster bare tilgjengelig med helikopter, sier Akselsen. I rapporten om tilstanden på fundamentene på høyspentnettet skriver Sintef at det vil kunne bli katastrofe dersom en mast på en vital linje havarerer, og strømmen blir borte i et område.

Forskerne/Sintef må kartlegge tilstanden til hvert eneste av de 130.000 betongfundamentene, som strømmen bokstavelig talt er avhengig av for å komme frem til strømabonnentene,