Av Gunnar Rosenlund

Dessverre må jeg skuffe Ronni Johanson og Hedningesamfunnet med at det var en kinesiskobservert svært nær, gigantisk supernova på Jesu dødsdag fredag kl. 12 den 15. april (13 Nisan) i år 29 med en nøytrinostråling som påvirket Jorden ved oppvarming av jordoverflaten ved kollisjonsenergi, som dannes når nøytrinoer treffer atompartikler. Nøytrionen er ca. 1 milliard ganger mindre enn et nøytron, og hastigheten er 300.000 km pr. sekund. Strålingen fra den var så fortettet med nøytrinoer at en delvis kollisjon med Jorden var uunngåelig. (Avstanden til Jorden var bare 2000 lysår.)

På grunnlag av den 20 lysår i diameter store eksplosjonsskyen, som fortsatt er ute i verdensrommet, har jeg beregnet dens lysintensitet til –67. Dette er den høyeste lysintensitet som er beregnet for en supernova noensinne. Den er 1,5 gang sterkere enn Solens lysintensitet som er -27. (Månen er -12.) Eksplosjonsskyen har benevnelsen B72. Skyen kan ses i stjernebildet Ophiuchus som er nabostjernebildet til stjernegruppen Hercules. De kinesiske oldtidsastronomene har markert lyset fra den ved stjernebildet Hercules v/hovedstjernen Rasalgethi. (Denne stjernen er i kinesisk mytologi den kinesiske keisers trone. Den er 800 ganger større enn Solen.)

At det 3 timer lange mørket på Jesu korsfestelsesdag var forårsaket av en supernova bekreftes også ved at det den 23. februar i 1987 i 3 timer strømmet et svart, ikke lysende stoff (nøytrinoer) fra en supernova i galaksen Store magellansky før lyset fra den ble observert. Denne galaksen er 170.000 lysår fra Jorden. Til tross for den enorme avstanden kolliderte 2 –nøytrinoer med vannmolikylpartikler i den underjordiske Kamiokadetektoren i Japan. Energien eller lysblinkene fra disse kollisjonene ble oppfanget av 13.000 kameraer.

Det kan ikke bare ha vært grunnfjellet og jordoverflaten som ble utsatt for dette varmegivende fenomenet (med sannsynligvis også andre ukjente virkninger). All materie på jordoverflaten, som planter, dyr og mennesker, må ha blitt utsatt for denne strålingen. Også Jesus og andre døde, som lå i sine gravhuler, må ha fått en stor dose av de varmegivende nøytrinokollisjonene inne i kroppene sine. Varmestrålingsbildet på kledet i Torino viser at Jesus ble varm igjen. Blodvannflekkene fra spydstikksåret, og andre dødskriterier, viser at han var død da han ble lagt i kledet. Det er derfor all grunn til å tro at både Jesus og en rekke andre døde mennesker, som var begravet i nærheten, sto legemlig opp og gikk ut av gravhulene de hadde ligget i slik Matteusevangeliet beretter.

Den siste delen av den romerske soldaten Matsenes brev, som ennå ikke er ekthetsbestemt, kan være en øyenskildring av historiens største supernovanedslag. Han avsluttet brevet til sin mormor med følgende: «Et frykteligere jordskjelv har ingen opplevd. Vi skrek alle. Ild, svoveldamp, røykskyer og tykt mørke. Gjennom ildstrålene som ble slynget ut — så jeg en ung mann og Jesu mor ligge knelende ved korset. Jeg er dypt rystet. Din Matsene.»

Også evangelisten Matteus beretter at det var et helt uvanlig fenomen som inntraff like før og etter Jesu død på korset: Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

Om de etterfølgende hendelsene på oppstandelsessøndagen beretter Matteus videre at da det begynte å lysne om morgenen kom det plutselig et kraftig jordskjelv, idet en Herrens engel (les: supernova), som så ut som et lyn, for ned fra himmelen, trådte til og veltet gravsteinen til side. Videre skriver han at vaktene skalv av redsel og ble liggende som døde ved den åpne graven, og at Jesus allerede var stått opp og var gått ut av graven da kvinnene kom for å stelle ham.

Da det ikke er plass i denne debattspalten, kan du få rede på mer om supernovaene og Jesu likklede i boken «Supernova-stråling over Judea og Kina», 1996. Boken er nå i bokbutikkene.

Takk for Kristendumprisen for år 2000. Jeg håper Ronnie Johanson vil få prisen for dette året - dersom det da er noen igjen i Hedningesamfunnet etter denne debatten og lesning av ovennevnte bok.