Jan Nyberg (m foto)

NORSK FILM går så det suser om dagen. I løpet av årets fire første måneder var det flere som hadde løst billetter til en norsk film enn for hele fjoråret, og aldri har det vært laget så mange norske filmer på ett år. Men det kan det fort bli en slutt på.

Denne uken vedtok nemlig styret i Norsk Filmfond å kutte tilskuddet til neste års norske filmer med 20 millioner kroner. Det vil sannsynligvis føre til at tre-fire filmprosjekter ikke blir realisert.

Årsaken til at filmfondet må skjære til beinet er en foreldet ordning som går ut på at jo mer en film spiller inn i billettinntekter, jo mer må filmfondet betale ut i såkalt billettstøtte til produsenten. Når norske filmer går så godt som de gjør for tiden, blir det følgelig mindre penger å fordele blant dem som står i neste linje for å sette sine prosjekter ut i livet.

I UTGANGSPUNKTET hadde filmfondet tatt høyde for gode besøkstall, men at norsk film plutselig skulle bli så populær, hadde de ikke tatt god nok høyde for. Det var budsjettert med 51 millioner i bilettstøtte-utbetalinger, mens utbetalingene nå ser ut til å ende på 70 millioner. Det er ingen automatikk i at produsentene kjører disse midlene inn i nye prosjekter, og heller intet krav om det. Den eneste måten de negative virkningene av suksessfilmer kan oppveies på, er at produsentene selv bruker en del av midlene på nye prosjekter.

DEPARTEMENTET har bedt bransjen komme opp med alternative løsninger til denne ordningen som «straffer» suksess, og ikke akkurat er med til å stimulere en bransje som for tiden har større medvind enn noensinne. Så langt har ingen greid å komme opp med noe alternativ. Selv om regelverket blir endret i år, vil det tidligst kunne trå i kraft i 2005, slik at uansett vil det bli mindre penger å rutte med neste år. Og på nyåret kommer forventede publikumsmagneter som «Kaptein Sabeltann» og en ny film om «Olsen-banden» — så det er grunn til å tro at innhuggene i filmfond-kassen vil bli store også neste år.

REGIONALISERINGEN av norsk film de siste årene har ført til at det er kommet flere aktører inn på produksjonssiden. Det er bra og gjør filmmiljøet mindre sårbart for slike uheldige utslag av et foreldet regelverk. Noen av disse produsentene sies også å ha fått brukbar avkastning igjen for pengene sine - i alle fall hvis en sammenlikner det med hva investorer har fått igjen i aksjemarkedet siste årene. Hvis disse produsentene ønsker å holde fast ved et image som seriøse aktører i kulturbusinessen, får vi håpe at de også tar ansvar for at bransjen kommer seg gjennom en vanskelig tid før et eventuelt nytt regelverk er på plass, og som honorerer suksess i stedet for å «straffe» den slik det skjer i dag.