I det siste har media satt fokus på denne nye epidemien. Det har kommet frem store mengder informasjon om hvor skadelig vårt abnorme sukkerforbruk er, men de konkrete løsningsforslagene lar galant vente på seg.

For få år siden var overvektige barn et sjeldent syn. Det er det ikke i dag. Diabetes type to som i sin tid ble kalt gammelmanns sukkersyke er idag ikke uvanlig blant barn. I Hordaland har tilfellene økt med over 20% de seinere årene.

Hovedårsaken er sukkerinntaket ifølge ekspertene.

Forbruket av brus og mineralvann økte fra 41 til 127 (!) liter i snitt per person pr år fra 1970 til 2001. I samme periode har pris på brus gått drastisk ned. Norske kvinner føder de største barna i verden kunne man lese i BT 27. april. Der slår man fast at den direkte årsaken er brusdrikking og stort sukkerinntak. Veldig mange av de nyfødte barna får faktisk diabetes og overvektsproblemer seinere i livet, ifølge stipendiat Nanna Voldner.

Polezinsky er en klok mann. Han vil fjerne brusautomater fra den norske skolen. Mitt spørsmål er: Hvordan i alle dager havnet de der? Da jeg var barn på 80-tallet hadde vi noe som het barneTV snop om lørdagene og så hadde vi dessert om søndagene. Brus fikk vi i bursdagsbesøk. I dag har Colaflasken fått en sentral plass på middagsbordet til mange mennesker. Den gang var søtsaker stas og noe vi gledet oss til, i dag har jeg inntrykk av at det er dagligdags. Flertallet av barn spiser snop nesten daglig og man serverer ungdom i tillegg en skolekantine full av boller, sjokolader, tebrød, pizzastykker og den evinnelige brusen. Legg merke til følgende: Skal man i dag kjøpe en hotdog eller en hamburger på en bensinstasjon eller på Ikea for den saks skyld så følger det alltid med minst en ½ liter Cola, aldri en halv liter Farris! Jeg skulle ønske flere mennesker kunne reagere mot dette.

Det er i dag bred tverrpolitisk enighet i Norge om at sukkeravgiften skal fjernes. Jon Brynildsen, administrerende direktør i Brynildsen-gruppen er svært skuffet over at så ikke har skjedd. Vår finansminister har kalt avgiften for meningsløs. Videre har politikere fra Frp til SV villet fjerne denne «forferdelige» avgiften gjennom flere år. Skaugeutvalgets forslag til nytt skattesystem foreslår at beskatningen skal være næringsnøytral og at avgifter er et lite treffsikkert fordelingspolitisk virkemiddel.

Videre foreslår vår tidligere finansminister å revurdere sjokoladeavgiften (LES: Fjerne den). Er det i politikernes ønsker at vi skal spise enda mer sukker i dette landet slik at vi skal få enda større helseproblemer og betale enda mer skatt når helseregningen skal betales?!

Når Jon Brynildsen skriver i Dagens Næringsliv den 30. april at den urettferdige sukkeravgiften må bort, blir jeg nokså oppgitt. La meg komme med noen eksempler: I dag koster melk mer enn dobbelt så mye som brus, Farris er dyrere enn Cola og chips er billigere enn knekkebrød. I flere år har jeg forundret meg over hvorfor det skal lønne seg å leve usunt i landet vårt!? A vgifter er en fin ting. Det fine med avgifter er at de kan settes inn der det er samfunnsøkonomisk fornuftig å bruke dem. Slik virker ikke en generell skatt. Staten trenger pengene som avgiftene gir og for meg høres det lagt mer fornuftig ut at disse inntektene kommer fra for eksempel brusen enn at de kommer fra andre matvarer. Det koster å forurense for industrien, å kjøre bil, alkohol og tobakk er det avgift på, alt sammen nokså fornuftig. Men det koster altså svært lite å spise 45 kilo sukker årlig pr. nordmann med de konsekvenser dette får. Når hver ungdom i snitt drikker 0,5 liter brus for dagen må jo selv politikere forstå galskapen.

Sukkeroverforbruket i landet vårt kan løses. Hvorfor ikke gå motsatt vei av det lederen for Norske Sjokoladefabrikkers Forening vil? Istedenfor å fjerne sukkeravgiften vil jeg foreslå å øke den til det mangedobbelte. En 1,5 liters flaske med brus skulle ikke koste 7,90 som idag, men 30— 40 kroner for eksempel. Man hadde en gylden sjanse ved momsreformen til å få avgiftene differensiert, men gjorde det ikke.

Politikere og andre snakker pent om hvordan barn, unge og foreldre skal opplyses gjennom kampanjer i skolen osv om skadevirkningene av et høyt sukkerinntak. Dette må selvsagt også gjøres, men den umiddelbare virkningen på sukkerkonsumet vil man kun få ved en kraftig prisøkning. Jeg vil foreslå en 300- 400% sukkeravgift på alt av brus og mineralvann og en økning i avgiften på sjokolade og andre søtsaker. En slik avgift vil bare for brus gi over 2 milliarder kroner inn til staten i året. Forhåpentligvis ville denne summen sunket jevnt ettersom forbruket naturligvis ville gått drastisk ned. Disse pengene skulle vært øremerket til å subsidiere sunne (fortrinnsvis økologiske) matvarer som frukt, grønt og fisk. Ved denne omleggingen av avgiftssystemet ville hverdagen blitt omvendt av hva som er tilfelle idag og hva våre politikere ønsker. Vi hadde fått en situasjon hvor det hadde vært økonomisk lønnsomt å leve sunt!

Merkelig nok har ingen av våre over 20 politiske partier tatt dette poenget enda, hvorfor? Norske skattebetalere klager idag over høye skatter, ja det var faktisk en av valgets viktigste saker. Se til USA, de bruker idag milliarder av dollar årlig på overvektsproblemene sine. Den fremtidige helseregningen må vi alle betale i form av større skatt, slik det legges opp til idag.

Å innføre en sukkeravgift på 300-400% vil være en gedigen helsepolitisk bragd. Vi må aldri akseptere at vårt samfunn har valgt å gjøre en sunn livsstil til det dyreste alternativet. Norge er kjent for å ha politikere som svært ofte viser stor kreativitet når det gjelder å utforme nye avgifter, man må jo aldri glemme Ap`s forsøk på å avgiftsbelegge trening på treningsssentre for få år siden....! I sukkersaken mener jeg politikerne virkelig kunne få briljert med sin avgiftskåthet. Jeg tror vi i lengden ville takket dem for det.

Rune Stigum Olsen, Fusa