Ned trappen, ut bakdøren og inn på jernbanestasjonen. Ingen skal ut og reise. De skal ha seg en røyk.

Kollegene stiller seg i hjørnet utenfor jernbanepuben, slik de har gjort mange ganger før. Men snart er de vekke.

Håper de.

— Vi må jo tro på det. Vi skal klare dette, sier de, og ser oppmuntrende på hverandre.

Ti kolleger ved Jernbaneverket Region Vest skal begynne å slutte å røyke, og de skal gjøre det sammen.

Første kurskveld begynner om noen timer. Paul Maubach er én av dem som har meldt seg på. Han begynte å røyke i 1972. Det er mange sigaretter siden.

— Jeg røyker to-tre pakker tobakk i uken. Premien for å slutte er å slippe å stå og brekke meg, når jeg venter på bussen om morgenen, forteller han.

Røykfri om tre uker

Det er flere måneder siden de optimistisk takket ja til kurstilbudet fra arbeidsgiveren. Men denne dagen er moralen under røykteppet vaklende.

— Datoen kom liksom litt fort på, selv om jeg har visst om den i flere måneder. Jeg er ikke så veldig motivert akkurat nå. Har liksom ikke psyket meg skikkelig opp, sier Marianne Jenssen.

Men om tre uker, halvveis i kurset som Haukeland universitetssykehus arrangerer, skal hun ha stumpet røyken. Irmelin Gjestebye, også, som har røykt i tretti år.

— Eller vent. I 35 år. Det er på tide jeg begynner å være ærlig, sier hun.

— Jeg har tenkt tanken på å slutte mange ganger, men aldri tenkt tanken ut. Jeg kvir meg mest for å slutte med den om morgenen. Min motivasjon er at jeg skal begynne igjen når jeg blir pensjonist, så har jeg noe å glede meg til.

Trenger tid

Initiativtaker er Siren Pedersen, personaldirektør - og røyker. Tidspunkt for kurset er valgt med omhu.

— På denne tiden er alle ferdig med sommerferien. Samtidig er det tidlig nok til ikke å sprekke under julebordssesongen, forklarer Pedersen.

Det er første gang Jernbaneverket tar initiativ til røykekutt-kurs for sine ansatte.

— Hjelper vi personalet til å slutte å røyke, hjelper vi dem også med å ta vare på helsa si. Men vi har bevisst brukt lang tid på å planlegge og snakke om kurset. Mange av oss har angst for å legge fra oss røyken, og trenger lang tid på å forberede oss mentalt

Over til lakrisbåter

Diskusjonen går høyt i hjørnet av jernbanehallen.

— Røykere føler presset fra alle bauger og kanter. Fra samfunnet, fra ungene, fra familien.Å få tilbud om et slikt kurs er et puff; en mulighet til å klare å stumpe røyken, forteller de.

Men hvordan blir livet etter røyken? Hva skal de hygge seg, når får de pratet med kollegene heretter? Er det noe sosialt å være ikke-røyker? Er det i hele tatt gøy å være røykfri?

— Jeg kjenner andre som har sluttet å røyke, og noen spiser hele dagen. Det kan ikke være så sunt det heller, påpeker Irmelin Gjesteby.

— Kanskje vi må gå ut hit og spise lakrisbåter i fremtiden. Så blir det i hvert fall litt sosialt.