Av Pål Hafstad Thorsen, ungdomskandidat bystyret, Arbeiderpartiet i Bergen

Undertegnede hadde sammen med Jan-Kristoffer Mathiassen et par dager i forveien presentert prosjektet i mediene, gjennom BT. Oppfølgingen på lederplass i BT inneholder blant annet omtale av Arbeiderpartiet i Bergen som «utviklingsagent for statlige midler og offentlige interesser» og at kompanjongene Thorsen og Mathiassen opptrer som «gründere».

Jeg er selvsagt glad for å se at Studentby-prosjektet får omtale, og skaper diskusjon. Det er gjennom slike prosesser og politiske runder man kan fremme visjoner, samt sette sosial boligbygging på agendaen. Men etter artikkelen på lederplass i BT ser jeg nå at det også er rom for en prinsipiell diskusjon omkring hvorvidt politikere skal kunne gjøre slike utspill, opptre som «gründere», virke som «utviklingsagent for statlige midler og offentlige interesser», slik BT skriver.

På enkelte måter kan man sammenlikne dagens boligsituasjon med tidligere erfaringer i Bergen bys historie. Etter Bergensbrannen led fattige og barnefamilier i Bergen stor nød. Under brannen ble 612 leiligheter ødelagt og myndighetene hadde bare en utvei: Forsamlingshus og skoler ble tatt i bruk for de hjemløse. I Misjonshuset, menighetshusene, Logen, og Betlehem ble det lagt madrasser på gulvene for familiene. Videre startet mann en utstrakt brakkebebyggelse nær sagt hvor som helst man kunne finne et ledig tomteområde. Dette skulle bare være provisoriske løsninger, men de fleste brakkene ble stående i førti år. Dog situasjonen etter Bergensbrannen var ekstrem, kan man finne flere sentrale likhetstrekk med dagens boligsituasjon — hvor markedet og egoismen styrer.

I Bergen i dag har man opplevd at dekningsgraden for studenter i Bergen som trenger et sted å bo ved hjelp av Studentsamskipnaden i Bergen, er blitt halvert siden 1989. Dekningsgraden er i dag på 10 prosent, noe som enhver person forstår er altfor lavt, samt at man også kan se at markedet er sterkere enn noensinne - et rått marked hvor bolignøden blir utnyttet til egoistisk vinning.

Knut Tjønneland beskrev i sin bok «Tale for Bergen» situasjonen etter Bergensbrannen slik da byens ordfører fant det nødvendig å rykke inn en advarsel i byens aviser da det gjøres forsøk på å skru opp leieprisene, og pris på mat og klær flyr i været: «Da saadanne utslag av slett borgeraand i disse dage ikke bør taales, oppfordres man herved til at melde beviselige tilfelder til undertegnede, for at hindre gjentagelser, bl.a. ved offentliggjørelse av de borgers navn som ikke undser seg for at benytte den almene nød til egoistisk vinning.»

Slike virkemidler ville nok i dagens Bergen by ikke hatt noen hensikt, og i ytterste tilfelle ville markedets høye beskyttere nok latterliggjort den ordfører eller byrådsleder som ville prøvd å utøve makt på en sådan måte. Men hvilke virkemidler har da dagens politikere til å sette sosial boligbygging i praksis? Hvordan kan politikere senke terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet? En mulig løsning er å tilføre et større antall hybler til markedet. Få studenter ut fra leiligheter av uakseptabel standard og pris, ut av ombygde familieboliger og inn i rimelige hybler som ikke er styrt av hushaier hvor profitt er hva som teller. Markedsprisen på husleie må presses ned slik at inngangsbilletten blir lavere.

Av de virkemidler som AUF ser for seg så er det da også muligheter i å la Studentsamskipnaden i Bergen få bygge i stor skala i sentrum - hvor dette er mulig. Videre at kommunen subsidierer tomten. De best egnede tomtene er i dag regulert til næringsvirksomhet. Vi har en overskuddskapasitet på næringsarealer i Bergen i dag. Det vi trenger er arealer til bolig. En av disse egnede tomtene er altså der hvor AUF presenterte sitt forslag til ny Studentby ved Nygårdstangen. Man mener det vil bli et monument av vilje til å legge til rette for sosial boligbygging i Bergen i nyere tid.

At man har samarbeidet med NSU i Bergen, studenttillitsvalgte, og er i dialog med Studentsamskipnaden i Bergen og andre interessenter, vitner ikke om at man opptrer som verken «gründere» eller «kommunal fagetat» slik BT omtaler det. Det vitner om at man setter den sosialdemokratiske ånd svært høyt, og at situasjonen på boligmarkedet tas alvorlig! At man nå går i tverrpolitisk dialog for å samle krefter til å knuse det egoistiske markedet, vitner om at man ikke peker på himmelen for å bygge luftslott, da heller å være pådriver for å sette sosial boligbygging i praksis.

Ved høstens semesterstart må Bergen by belage seg på over 30.000 studenter ved Universitetet i Bergen. Holder det da med «der det er hjerterom, der er det husrom» ...?