Av Karen Helle,professor ved Fysiologisk institutt, De prekliniske institutter

Var det annet å vente etter årtier med underbudsjettering i forhold til behovene for faglig forsvarlig virksomhet? De faglig ansvarlige har sagt fra i årevis, men for døve departementale ører. Mens andre industriland har satset betydelig og langsiktig på forskning og utvikling (FOU) har norsk grunnforskning vært på langsiktig slankekur. Vi må erkjenne at norske forskere ikke er genetisk bedre utrustet enn sine kollegaer i andre land. Vi har vel heller ikke en bedre videregående skole som grunnlag for høyere utdanning enn våre naboland i Europa, og USA. Følgelig er norske forskere minst like avhengig av utstyr og drift som den internasjonale forskningsfronten man vil delta i. Min amerikanske samarbeidspartner konkluderte tidlig på 1990-tallet "You are heavily underequipped". Dette har ikke forandret seg. Nå må vi, for vår del, til utlandet for å få gjort forsvarlig forskning.Samtidig som Norge har vokst til et av de rikeste landet i Europa, har utgifter til kunnskapsvekst, fornying og vedlikehold blitt salderingspost i statsbudsjettet år etter år. Det er dokumentert til det kjedsommelige at norsk FOU fortsatt ligger lavest blant de nordiske landene, målt i prosent av brutto nasjonalprodukt. I 1988 ga Lønningutvalget sin rapport til det daværende forskningsråd (NAVF) den manende tittelen "Det er nå eller for sent". Det dreide seg om en handlingsplan for opptrapping av forskerrekrutteringen over 5-årsperioden 1989-1993. Så fikk man noen flere rekrutter, men fulgte ikke opp med tidsmessig utstyr og driftsmidler. Dette har naturlig nok gått ut over kvaliteten i doktorgradene. Kvalitetskrisen gjelder ikke bare biologi men også kjemi, fysikk og geologi, som har fått samme negative karakteristikk.Over det hele er resultatet blitt det muliges kunst — i all middelmådighet. Ressursene har ikke strukket til mer.Heller ikke Stoltenbergs regjering har forstått alvoret i kvalitetskrisen. Hvordan kan grunnforskningen og universitetssektoren føres tilbake til et konkurransedyktig kvalitetsnivå? Det må advares mot mer detaljstyring av småpenger. Det nytter også lite å si opp den 2/3 av forskerpersonalet som etter sigende leverer middelmådig forskning på sviktende ressurser på alle plan. Det er de som står for mesteparten av høyere undervisning. Et alternativ er å sende gode yngre forskere til de beste forskningsinstitusjonene i utlandet og deretter gi dem som ønsker å vende tilbake, rikelig med utstyr og driftsmidler og frihet til å forske på det forskbare, slik man gjorde det i 1960-1980 årene. Uansett veivalg, det haster med krafttak.De akkumulerte behovene i universitetssektoren er i samme størrelsesorden som i sykehussektoren og i NSB. Det er snakk om milliarder for å komme tilbake på banen, bokstavelig talt "på skinnene". Når NRK-direktøren ønsker seg 4 milliarder til underholdningsformål, er det ikke urimelig å be om 4 milliarder årlig over en 5-årsperiode til universitetssektoren. Dette vil være det mest fornuftige investeringsprosjekt for en del av oljeformuen. En slik investering vil gi langsiktig avkastning i form av konkurransedyktig kompetanse, til beste for sykehussektoren, fiskerisektoren og miljøvernet som er avhengig av høy kvalitet i utdanningssystemet.