Av Hans Chr. Haaland, Mjølkeråen

En pris som gjør at mange, både unge og eldre, må velge mellom å fryse eller ligge søvnløs i frykt for ikke å klare å betale sine regninger.

Det kan derfor være forsøket verd å ta et lite resymé av det som etter hvert avtegner seg som mekanismene bak tilstanden og hva vi som forbrukere kan gjøre for å motvirke dette.

Folkelig sagt, synes det som om staten har overlatt til en gjeng med «blåruss» å styre kraftproduksjon og distribusjon gjennom kraftbørsen. Formål, maksimal profitt for stat, produsent og selger. Et middel for å få dette til, er å sørge for at tilbudet er lavere enn etterspørselen, altså vareknapphet i forhold til behov. Eksempelvis lite vann i magasinene.

Her har de politiske beslutningstakerne hatt god hjelp av, i flere betydninger «grønne» og naive, ja røde også, såkalte miljøaktivister som med nebb og klør har motsatt seg enhver utbygging av el-kraft, det være seg produsert av vannkraft eller andre fornybare energikilder.

At disse aktørene går i seg selv, og ser hva de har vært med på når folk sitter hjemme og fryser i frykt for at de ikke kan betale strømregningen, er vel for mye forlangt. At kraften som vi importerer kommer fra CO\-spyende kullkraftverk betyr vel heller ikke så meget lenger?

En annen fremgangsmåte som har vist seg særdeles effektiv i høst, har vært å selge strømmen til utlandet når etterspørselen der er størst og til høyest mulig pris. Parolen synes å ha vært: «Tøm vannmagasinene. Kommer det nytt vann, er det bra. Er der lite vann er det enda bedre. Etterspørselen etter kraft er stor når det går mot vinter i Norge, og det gir enda høyere pris og god avkastning».

At det er du og jeg, innbygger og skattebetaler, som må betale den høye prisen, synes å være av underordnet betydning for de samme aktørene, enten disse representerer staten eller private interesser.

Energilovene som vedtas av storting og regjering må sette grenser for hvor meget kraftprodusentene og kraftleverandørene kan herse med oss vanlige forbrukere for selv å maksimere sin profitt. Disse grensene synes å mangle, og det må være lov å undres om årsaken er at STATEN selv er en av de største profitører på den høye strømprisen gjennom sitt eierskap i kraftselskap og gjennom moms og el avgift. Det må være et ufravikelig krav til våre politikere at energiloven utformes slik at innenlands kraftbehov til vanlige husholdninger prioriteres før der eksporteres en eneste kWh.

Vi kan fastslå at ansvaret for den nåværende kaotiske situasjon på el-kraftmarkedet, er politisk. Med andre ord, er kanskje både du og jeg medansvarlig, som har valgt de politikere som styrer? Nå vet vi i hvert fall hva som må gjøres, om ikke før, så ved neste valg.

Vi forbrukere har, som de fleste vet, men langt fra alle benytter seg av, fått et verktøy som tillater oss å skifte leverandør av el-kraft uten at dette koster oss noe. Vi er med andre ord ikke lenger bundet til å kjøpe strømmen fra en lokal produsent. De fleste vet også at det kun er noen tastetrykk på PC-en eller en telefon til en av de mange andre kraftleverandørene i landet som skal til, så kan du spare flere tusen kroner på strømregningen din.

På konkurransetilsynets hjemmeside, som du finner under adressen: www.konkurransetilsynet.no, finnes en oversikt over samtlige strømleverandører som tilbyr leveranse av el-kraft utenfor sitt eget distrikt og prisen du der må betale.

Selv om prisene er høye over hele linjen og helt sikkert vil variere over tid, er differansen mellom høyeste og laveste tilbyder betydningsfull. Selv om prisbildet vil endre seg opp eller ned, så kan det se ut som om avstanden mellom de enkelte leverandører er mer konstant. Ta som et eksempel vår lokale netteier BKK, som leverer sin kraft fra Fjordkraft AS, de opererer per i dag. med en pris på 120.90 øre pr. kWh. (linjeleie kommer i tillegg). Det er flere leverandører som ligger under 90 øre pr. kWh, altså mer enn 30 øre lavere i pris. Har du et årlig forbruk på 20.000 kWh, og vi forutsetter at avstanden til laveste tilbyder fortsatt vil ligge i samme størrelsesorden, vil du kunne spare ca. kr 6.000 på et års forbruk.

Kanskje ikke alle, spesielt eldre og minstepensjonister, disponerer eller har noe forhold til bruk av pc og har derfor ikke tilgang til informasjon om kraftprisene på denne måten. Konkurransetilsynet kan også kontaktes på telefon 22 40 09 00 og jeg går ut fra at de vil være behjelpelig med informasjon. Kanskje burde avisen også gjengi kraftprisene som oppdateres hver mandag. Benytt deg av din forbrukermakt og skift leverandør hvis du synes at prisen hos din lokale leverandør er for høy. La politikerne få vite at du ikke godtar dagens kaotiske og urimelige styring av prisnivået på elkraft.