Av Liv Glasser, Hordaland SV

Det blåser godt i disse dager rundt den virksomhet som foregår i våre strandsoner. Som innbyggere av Norge har vi tilhørt en privilegert befolkning som i stor grad har hatt muligheten til å kunne nyte fri adgang til strand og sjø. At dette er et privilegium som vi bør sette pris på og som må vernes om er noe en har vært klar over lenge, og det har gitt seg utslag i lover og bestemmelser som har til hensikt å hegne om disse rettighetene.

Noen av disse rettighetene er allemannsretten, nedfelt i friluftsloven, og forbud mot bygging i 100-metersbeltet, mindre i tettbygde strøk, ifølge plan— og bygningsloven. I disse dager ser vi at disse bestemmelsene er stadig under angrep og dispensasjoner gis som forårsaker at allemannsretten innskrenkes og at «friområder» innskrenkes fordi fri ferdsel vil føre til verditap eller hindre utbygging.

Vi har sett det i Os kommune hvor dispensasjoner er blitt gjort i fleng, vi har sett det i Bergen hvor bystyrets flertall gikk inn for større utbygging på Mildehalvøya enn hva kommunedelplanen la opp til, og vi ser det nå spesielt i en sak på Østlandet hvor eier av en strand der det er planlagt kyststi ikke blir kompensert med mer enn 58.000. Vedkommende fikk i sin tid lov til å bygge hus 30 meter fra stranden mot at de nederste 12 meterne skulle gi rett til fri ferdsel. Dette har han ikke fulgt opp og kommunen tyr nå til ekspropriering mens naboer er redd for at de blir de neste. Kanskje konflikten ikke hadde oppstått om ikke den første byggetillatelsen var blitt gitt? Det trues nå med Høyesterett, og kanskje det må til for å skjerpe inn de bestemmelser vi allerede har.

Det er sikkert ikke alltid like lett å avgjøre saker om bygging i strandsonen, det kan være mange dispensasjonssøknader som kan være riktige å innvilge, men en bør være enige om at en bør være ytterst varsom med å gi disse. Økningene i dispensasjonssaker i Hordaland har økt sterkt i de senere år, og det er grunn til å rope et varsku. Vi trenger å verne om den natur vi har, både for å opprettholde mangfoldet i den og for kunne nyte den både nå og i fremtiden.