Men jeg lurer på om pedagogene i Gullstølbotn barnehage er blitt misforstått eller misbrukt av journalisten? Det gis inntrykk av at støy er bra, (og uansett så klarer man ikke å få ungene til å dempe lydnivået!) Pedagogisk leder Risti snakker om positiv og negativ støy, tilsynelatende med stor tro på at barn produserer den positive sorten og trives med det. Samtidig snakker hun om unger som er så utslitt på slutten av en vanlig dag at de griner når de blir hentet, og sier at hennes egne barn snakker med «barnehagestemme» når de kommer hjem, FORDI DE HAR MÅTTET HEVE STEMMEN HELE DAGEN. Kan hun da definere begrepet «positiv støy»?

Risti føler at hun ikke kan gå rundt og hysje. Det nytter ikke å forklare barn at nå kan du snakke høyt, men nå må du hviske. Det finnes en mellomting, da.

Jeg er ganske sikker på at barn forstår hvorfor man må være litt stillere inne enn ute: Det krever bare en innsats for å innarbeide nye rutiner, og man kan for eksempel ha «skrikeminutter», eller et rom hvor det er lov å herje uten at det går ut over alle.

Jeg er klar over at noen trives med mye lyd, men føler at det er galt at barn blir tvunget til å leve med støy uten at noen griper inn. Og i neste omgang blir det lærerne på skolen som må slite med 28 barn som aldri har hørt «hysj!»

FRA GERRAN TANGYE,

SANDVIKEN