Regjeringen mener at disse endringer vil gi oss et bedre, mer konkurransedyktig samfunn. Det er derfor forbausende at man hittil ikke har sett noen signaler om slike endringer for stortingsrepresentantene.

Stortingsrepresentantene er valgt fra de respektive fylker. Regjeringens linje må derfor være snarest å overføre forhandlingsretten for lønns og arbeidsavtaler for stortingsrepresentantene til de respektive fylkeskommuner.

Ut fra de samme teorier som ligger til grunn for ønsket om endring av forhandlingsansvaret for lærerne, vil dette automatisk føre til at man får et bedre storting.

Ved at fylkene fritt kan tilpasse lønns— og arbeidsvilkårene, kan man få kandidater som tilfredsstiller de krav som settes til arbeidet. Det vil være naturlig å anta at fylkene vil ønske å få frem de best mulige kandidater til vervene, og at dette i så fall reflekteres i lønnsvilkårene.

Når fylket således får de representanter som fylket er tjent med, vil dette i sin tur føre til en heving av kvaliteten på hele Stortinget.

Man må ikke se det som et problem at det vil kunne oppstå forskjeller i dyktigheten hos de forskjellige fylkers representanter, og at disse så kun sikrer bedre vilkår i sine fylker. At noen (rike) fylker får dyktigere representanter enn andre, vil tvert imot gjøre at de dyktige representantene vil inspirere de øvrige, og dermed vil man over tid totalt sett heve den generelle kvalitet på Tinget.

ÆRBØDIGST, ARNE RAND GARMANN JR