Av Tom Skauge, bystyrerepresentant for SV

I beste fall kan Bergensprogrammet bli en start på et trendskifte til fordel for en mer miljøvennlig byutvikling og transportplanlegging i Bergen. I verste fall kan Bergensprogrammet legitimere en politikk som tar sikte på å gjøre Bergen til et gigantisk veikryss der all persontrafikk i fremtiden foregår med privatbil på vei. To forhold vil avgjøre hvilken vei utviklingen tar:

  1. Hvor mange miljøskadelige tilleggsprosjekt bystyrets flertall vedtar (for eksempel Ulrikstunnel, kraftig økning i parkering i sentrum mv.) og
  1. Hvordan Bergensprogrammet blir gjennomført de neste 5-10 år. For å sikre at Bergensprogrammet blir gjennomført i tråd med sine vakre mål, har heldigvis Stortinget gitt en del meget sterke føringer for iverksettingsprosessen. SV vil peke på:

Komiteens flertall «registrerer også at miljø— og transportutfordringene i Bergen er store. Ifølge Statens forurensningstilsyn (SFT) er luftforurensningsproblemene i Bergen alvorlige. SFTs beregninger viser at hvert år dør 140 bergensere for tidlig som følge av luftforurensning (1718/2000), og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved luftforurensningen i Bergen beløper seg til inntil 1,8 milliarder kroner hvert år.» Dette er første gang SFTs dramatiske beregninger for mulige skadevirkninger av luftforurensningen i Bergen er knyttet til et offisielt dokument om Bergensprogrammet.

Stortingets flertall «registrerer også at veksten i biltrafikken har vært høyere i Bergen enn i resten av landet, og at kollektivandelen har gått ned. Flertallet vil derfor understreke behovet for at Bergensprogrammet innebærer et trendbrudd som vil føre til dempet trafikkvekst, reduserte miljøbelastninger og større kollektivandeler i fremtiden.»

Komiteen slutter seg også eksplisitt til målene for Bergensprogrammet. « Fle r tallet vil understreke betydningen av at målene i Bergensprogrammet nås. Fle r tallet vil derfor be regjeringen rapportere om fremdriften i Bergensprogrammet i lys av målsettingene i programmet.»

Prioritering av gang- og sykkelvei får støtte: « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med prioriteringen av bygging av gang- og sykkelnett og andre miljøtiltak i Bergensprogrammet. Flertallet vil understreke at gange og sykling utgjør en betydelig andel av reisene i en storby. Flertallet vil understreke at det vil være i strid med målsettingene i programmet om disse midlene omdisponeres til andre formål.»

Et mindretall som består av SV, Sp og Ap, mener en snarlig videreføring av bybanen til Flesland er ønskelig, og da uten opphold i anleggs- og prosjekteringsvirksomhet. Merknaden manglet støtte fra KrF for å få flertall, til tross for at KrF i sist stortingsvalgkamp gikk meget langt i å love bedre kollektivtilbud og lavere takster i Bergen.

Flertallsmerknadene kan vanskelig tolkes som annet enn en klar tilvisning av Hordaland Vegkontor og partiene Ap, Sp, KrF og Høyre som har gått i allianse for Bergensprogrammet. Vi minner om at nylig fremsendt revisjonsrapport viser at prisen på Vestre innfartsåre (RV 555) på strekningen Nygårdstangen-Gyldenpris endte på 689 millioner. Ved vedtakstidspunktet var prisen anslått til 436 millioner. Bystyret har til dags dato ikke fått en god redegjørelse for hvilke prosjekter i programmet for Tjenlig veinett som ble tatt ut da budsjettet for Nygårdstangen-Gyldenpris-tiltaket ble så dramatisk overskredet, men vi vet at satsingen på G/S fra 1985 til 2000 var minimal.

På bystyrets møte mandag 9. desember spurte SV om byrådet vil:

  • sikre at bystyret hvert år får til behandling de prosjekt som ligger til grunn for forslag til Stortingets budsjettbehandling og hvert år får til orientering et revidert regnskap for hvert bompengeår.
  • sikre at Strategi- og handlingsplan for kollektivtrafikken i Bergens-området blir fullfinansiert og at 60 millioner som er utlånt til Midtun-Hop-anlegget blir tilbakeført til gang- og sykkelvei.
  • arbeide for at arbeidet med bybanen mellom Nesttun og Flesland fortsetter uten opphold i inneværende planperiode.