Det gjeldet Johannes, St. Jakob, Nykirken, Domkirken, Korskirken og Maria menigheter. Bergen Kirkelige Fellesråd, Bjørgvin Bispedømmeråd og Bergenhus Bydelsstyre har sluttet seg til planene.

Men samtlige menigheter har i menighetsmøter uttalt seg for å beholde de nåværende menighetsgrenser og menighetsråd.

Endringer i den kirkelige inndeling fastsettes av Kongen.

Det første formelle, praktiske skritt er at den ledige stillingen som sokneprest i Nykirken i disse dager blir lyst ut som ledende sokneprest i Bergen med bolig i Corps de Garde, presteboligen til Nykirken.

Er «fotfolket», dvs medlemmene av den norske folkekirken, klar over den prosessen som er i gang fra politisk og geistlig ledelse? En prosess som bryter med luthersk tradisjon om en folkekirke. Det er neppe noen særlig interesse blant medlemmene i sentrumsmenighetene for å stille til gjenvalg i en ny supermenighet, og fotfolkets interesse i å avgi stemme til et supermenighetsråd er vel minimal. Og hva med verdiene som menighetene i dag eier og som kommer fra innsats og giverglede med grunnlag i sterke tradisjoner og kjærlighet til sin bydel?

Nykirken menighet sa i sin uttalelse:

«Nykirken menighet finner at det ikke er grunnlag for en forandring av den kirkelige inndeling i Bergen. Menighetene har nå en nær tilknytning til sine lokalmiljøer med folkevalgt representasjon fra nærområdet. Søkningen til kirkene og aktiviteten i menighetene er ikke avhengig av organisering av menighetene, men av det indre liv i den enkelte menighet. Nykirken menighet ser det som en stor utfordring og en riktig politikk å fortsette arbeidet i de eksisterende menigheter for økt kirkebesøk og større aktivitet i menighetene.»

Klarer ikke menighetene disse utfordringene blir folkekirken til statskirken.

August Rathke, varamedlem i Nykirken menighetsråd