Saken startet i mai 2000. Da sendte Bokmålsforbundet brev til Vestlandsmeieriet med krav om at tekst på melkekartongene skulle være på bokmål.

Etter det siste brevet til Vestlandsmeieriet kom Bergens Tidende inn i bildet og ville lage en reportasje, hvilket vi selvsagt ikke hadde noe imot. Journalist og fotograf gjorde etter vår vurdering en utmerket jobb.

For Bokmålsforbundet har «melk» kontra «mjølk» aldri vært en stor sak, kun en av mange saker vi tar opp i løpet av et år. Det er avisene som bestemmer om en sak skal omtales i det hele tatt, og hvor stort oppslag den eventuelt skal få.

Bør det så stå «melk» eller «mjølk» på melkekartongene i Bergen? Vårt syn er vel godt kjent etter hvert, og begrunnelsen er som følger: Kun 1 prosent av den voksne befolkning i Bergen ønsker nynorsk. For Hordaland er tilsvarende tall 32 prosent. En helt fersk undersøkelse utført av Norsk Gallup viser at kun 25,7 prosent av innbyggerne i Hordaland skriver nynorsk i private sammenhenger. Dette betyr at bokmål er en klar flertallsmålform i Hordaland. På denne bakgrunn mener Bokmålsforbundet at all tekst på Vestlandsmeieriets produkter skal være på bokmål. Når det gjelder talemålet, sier man «melk» på Bergens bymål. I store deler av Hordaland sier man «melk» eller «mjelk». Knapt noen i Hordaland fylke sier «mjølk», som er den nynorske formen. Mållaget hevder stadig at nynorsk er bygget på dialektene. Dette henger ikke helt sammen. Det eneste argument fra Mållagets side for å skrive «mjølk» på melkekartongene i Hordaland er at «nynorskens stilling må ikkje svekkast». Hver og en må gjøre seg opp en mening om det er et godt argument.

Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet