Av Randi-Elisabeth Dalhaug, Randi Svardal og Anne-Britt Oppheim Jordmorforbundet, NSFs lokalgruppe, Bergen/Hordaland

På KK har vi nylig lagt bak oss en sommer hvor barseldelen av Storken ikke var i drift. Det var travelt og trangt for både brukere og ansatte. Så fulgte den vanskelige tiden da vi var redde for å miste hele Storken for godt. Vi vet at det foregår tilsvarende diskusjoner andre steder i landet. Det er flere viktige prinsipielle problemstillinger her.

Selv om Storken er reddet i denne omgang, vil vi gjerne utdype dette litt, for vi kan komme i tilsvarende situasjon igjen.

Diskusjonen omkring nedleggelse av Storken handlet minst om to ting. Den ene var kvinners rett til å velge mellom alternative fødeavdelinger. Storken har sin ideologi — den ordinære fødeavdelingen har en annen. Kvinner er forskjellige og må få anledning til å velge. Det er forskjell på en liten kombinert føde- og barselavdeling og en stor høyteknologisk fødeavdeling.

Bergen trenger begge. Det var jo derfor vi fikk Storken!

Men: Storken er ikke et alternativ som kan brukes av alle. Det er ulike årsaker til dette.

Det vil alltid være mange kvinner som trenger KKs ordinære tilbud. Noen fordi de synes det passer best for dem. Det kan være kvinner som kanskje er syke selv eller bærer på et sykt foster, eller av andre årsaker trenger avansert medisinsk teknologisk hjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Kanskje er det nødvendig å utføre keisersnitt etc.

Det bringer oss til den andre problemstillingen: en eventuell nedleggelse av Storken ville innebære en rasering også av det tilbud den ordinære fødeavdelingen har til sine brukere - ganske enkelt ved at det ville sprenge rammene for kapasitet. Medisinsk sett kunne det kanskje være forsvarlig, men menneskelig og fysisk sett ville det vært en meget dårlig løsning både forbrukere og ansatte. Vi mener det ville ha vært ensbetydende med å gå nesten 10 år tilbake i tid - for alle Bergens fødende - både de friske og de syke. Vi som jordmødre mener dette er et angrep på kvinners mulighet til å ha innflytelse på svangerskap og fødsel. Det er også ødeleggende for den viktige tiden med ro for barselkvinner.

Hvis vi alle - både de friske og de syke må reise tidligst mulig hjem?

Hjemreise etter ett eller to døgn etter fødsel passer for en del kvinner, men ikke for alle. Mange kvinner har erfart at ro og riktig ammehjelp i barselperioden var avgjørende for at de har klart å amme sine barn. Vi er ikke like, og det må være rom for valg.

Men bare kapasitetshensynet alene ville ha tvunget jordmødre til å sende ut også de som ikke var klar for det dersom Storken var blitt nedlagt.

Som jordmødre ser vi med økende uro på den stigende sentraliseringen og effektiviseringen av fødetilbudet på landsbasis. Vi trenger ikke dra lenger enn til Lærdal - hvor befolkningen har hatt mulig nedlegging av føde-/barselavdelingen hengende over seg i årevis.

Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at jordmødre ser på den form for spareforslag og rasjonaliseringsprosjekter, som vi nettopp har lagt bak oss, som alvorlig så vel for kvinners fødsler som for vår mulighet til utøve vårt fag slik det er ment å være - uansett hvor vi jobber.

Det må ikke få skje!