Av Arthur Sjursen, Matredal

I forhandlingene var 143 land enige om en tekst som ville gitt fattige billige medisiner mot aids, malaria og tuberkulose, men USA kunne ikke akseptere teksten da de fryktet at avtalen var for fleksibel og kunne åpne for billige medisiner mot en lang rekke sykdommer uten å ta hensyn til patentene.

Mange fattige land som ikke har egen farmasøytisk industri, er interessert i å kjøpe billigere kopier av patentbeskyttete medisiner fra land som India og Brasil, noe som i dag ikke er lov i henhold til internasjonale patentregler, delegatene på Genève-møtet sa de etter all sannsynlighet vil møtes på nytt neste år. Vi får håpe for de fattiges skyld at resultatet blir bedre da.

Det sto å lese i Nettavisen 22.12.02 at Leger uten grenser sier en tar mer hensyn til den farmasøytiske industrien enn til fattige og syke menneskers behov.

Det største antallet absolutt fattige, som betyr at en må leve på under 8 kroner eller 1 dollar om dagen finnes i Sør-Asia. Der lever over ½ milliard mennesker i absolutt fattigdom. Dette tilsvarer ca. 25 prosent av Asias befolkning.

Dersom en ikke ser på antallet, men på andelen av befolkningen, er det Afrika sør for Sahara som har den største andelen absolutt fattige, der lever 46,3 prosent eller om lag 291 millioner mennesker for under 1 dollar om dagen.

Spesielt kvinner og barn er utsatt for fattigdom, disse gruppene er ofte fratatt rettigheter og bærer mange byrder i forhold til arbeid, fødsler, barnestell og andre forpliktelser. I tillegg har kvinner ofte manglende tilgang på jord, penger og bedre arbeidsmuligheter.

Mange steder har flom, tørke og jordskjelv påvirket landenes evne til å drive jordbruk og har opplevd hungersnød.

Det lever 40 millioner hivsmittede mennesker i verden i dag og hundrevis av barn dør hver dag av aids.

Det er 20 år siden det første kjente tilfellet av aids ble rapportert og siden det er over 60 millioner mennesker blitt hivsmittet, 3 millioner døde av aids i 2001. Sykdommen er nå blitt den fjerde viktigste dødsårsak på verdensbasis. I Afrika sør for Sahara er hiv-epidemien nå så omfattende at den forventes å stjele 15 år av innbyggernes liv, dermed blir gjennomsnittsalderen 47 år. Av de 800.000 barn som ble smittet av hiv i 2001 lever 9 av 10 i Afrika sør for Sahara.

De fleste barna blir smittet av sin egen mor under graviditet, fødsel og amming. 580.000 barn dør av aids i år og UNAIDS frykter at barnedødeligheten vil kunne fordobles i de hardest rammede områdene det neste tiåret. I utviklingsland regner man med at dersom mor er hiv-smittet er det mellom 25-50 prosent risiko for å føre smitten videre til barnet.

Ved ideelle forhold er det mulig å redusere denne risikoen til 2 prosent ved å behandle med ulike aids-medisiner gitt sammen. Forsøk har vist at en eneste medisindose gitt til den hiv-positive moren og hennes nyfødte barn nær kunne halvert smitterisikoen.

FN med sine åtte konkrete tusenårsmål (the millennium goals) vedtatt at alle FNs medlemsland skal jobbe for å halvere den mest ekstreme fattigdommen i verden innen 2015. Dette innbærer at antall mennesker som lever for under en amerikansk dollar skal halveres.

Denne rapporten fra UNDP (United Nations Development Program) er en indeks over menneskelig utvikling som rangerer de fleste av verdens land etter hvor langt de er kommet i sitt arbeid med å sikre sine borgere utdannelse, en anstendig levestandard og god helse.

De siste årene har Norge blitt rangert som nummer en, noe som betyr at Norge er verdens beste land å bo i ifølge FN.

I norsk bistandspolitikk har rett til grunnskoleutdanning og bekjempelse av hiv/aids vært to spesielt viktige satsingsområder og da spesielt i landene, Mosambik, Tanzania, Uganda, Malawi, Zambia, Nepal og Bangladesh.

Norge arbeider for at internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer bør bedres.

For året 2003 skulle man kunne ønske seg at vi alle på vår måte arbeider for fred i alle verdensdeler, utvikling av gratis medisiner til fattige, og mat til alle mennesker. For at dette skal skje må vi engasjere og bry oss, dersom vi som bor i verdens beste land ikke bryr oss, hvem skal da gjøre det?

En oppfordring måtte være at USA aksepterer den teksten som de 143 øvrige landene i WHOs forhandlinger var blitt enige om, i forhold til å kunne skaffe billige medisiner til fattige.