Å lese beretninger om politikeres naivitet og godtroenhet den gang, neglisjering av advarsler osv. og ikke minst et håpløst gammeldags forsvar som nærmest var symbolsk, gir en flau smak i munnen.

Undertegnede var en av dem som vokste opp under krigen og husker godt 9. april 1940 og okkupasjonen. Og etter krigen var parolen: «ikke noe nytt 9. april». Vi ville ha et brukbart forsvar og ikke en reprise på det forsvar politikerne i sin blåøydhet hadde stelt i stand før 1940.

Nå er den kalde krigen over. Tror man. Men det har vi ingen garanti for. Forholdene politisk østover er fortsatt ustabile. Når det kunne dukke opp en Hitler midt i Europa, som i løpet av noen få år gikk til angrep på intetanende stater i øst og vest, ja, da blir man i det minste lære av historien. Å skulle forsvare Norges langstrakte kyst med noen småbåter med håndvåpen og å legge ned våre kystfort, MTB-flåten og å si opp høyt kvalifiserte folk, er jo nærmest en reprise på det politikerne gjorde før 1940.

Hvilket ansvar politikerne påtar seg! Vi som opplevde krigen – og med tanke på etterslekten: Vi forlanger et troverdig forsvar. Ta lærdom av historien!

Ove Bjelke, Frekhaug