Unge, selvsikre, men dog historieløse menn står frem på rekke og rad og forkynner at «det er ingen offentlig oppgave å eie våre felles energikilder — la oss selge kommunes aksjer til dem som byr høyest». Sist ut i rekken av disse er Bergen Høyres leder Torbjørn Hansen.

Tidene endrer seg - men grunnlaget for at det offentlige, stat eller kommuner, må være de dominerende eiere av energikildene, fossekraften, olje- og gassressursene endrer seg ikke. I pengeflommens tid - strømmer lettsindighetens løsslupne kavalkade innover det konservative Høyre. Selg! - selg alt vi i fellesskap har bygd opp - er liksom blitt parolen. Helst skal det selges ut av landet. De trauste samfunnsbyggerne som så verdien av eierskapet i våre fellesressurser - og inkludert en rekke mennesker fra Høyre - må jo rotere i sine graver.

For hva forteller historien oss? Hva var det som var bakgrunnen for at kraftselskaper ble dannet? Og hvorfor var det så viktig at eierinteressene i de nye kraftselskapene måtte være i nasjonalt eie og på offentlige hender? Den som kjenner historien vet òg svaret.

I tiden omkring 1920 var vi blitt avhengig av import av kull og koks - prisene var høye. Vi har jo det hvite kull, hva skal vi med de svarte? Hvordan er det vi steller oss her i landet? Hvorfor gjøre oss avhengige av engelskmennene? Slik falt ordene mann og mann imellom.

De aller fleste fosser tordnet uhemmet ned gjennom de kløfter og skar de var i ferd med å skjære ut i terrenget. Det hvite kull hadde stort sett bare den samme arbeidsoppgaven som de alt hadde hatt i tusener av år, nemlig å dra rynker i landets overflate.

Dette måtte jo i en tid da en så lyst på fremtiden, fortone seg som noe av en nasjonal skjensel. Nasjonaløkonomisk var det så galt som det kunne være at vi her i landet var avhengig av importert brensel og energi. Det gikk ikke bare penger ut av landet i utrengsmål, men vi risikerte å stå opprådd for energi når vi trengte det mest.

Dette var noe av bakgrunnen for at svært mange gode krefter jobbet sammen for å opprette energiselskaper i offentlige eie. Slik ble òg BKK til. Ikke nok med at elektrisiteten ga oss lys og varme til koking - den ga oss også energi til en industrireising som skapte nye livsvilkår i kongeriket. Nye, store industrisamfunn vokste frem og ga kraft til vekst og velferd.

Nasjonalt, offentlig eierskap i våre energiselskaper er ikke gått ut på dato. Offentlig eierskap av fellesverdiene, våre energikilder fossekraften, olje- og gassressursene, er mer enn tidligere høyst aktuelt. Derfor trenger vi BKK - vi trenger - og vi bør være stolte av - at vi har slik en samfunnsnyttig kjempe i vår region. Vi slåss for at regionen skal bli tilført nye næringer og ny kompetanse - det er ingen lett oppgave. Det ropes på at Bergen ikke må bli en filialby. Hvorfor da legge til rette for handlinger som vil at nødvendig kompetanse kan forsvinne og gjøre Bergen til en filialby på energimarkedet?

Har vi så mange arbeidsplasser her i byen? Hvorfor vil Høyre-mannen Thorbjørn Hansen legge forholdene til rette for at kanskje 1000 årsverk kan selges ut av Bergens-regionen? Nyliberalistene i Høyre og Frp må stoppes!

Vern om de verdier bysamfunnet har!!

Arne Jakobsen, fylkestingsrepresentant (Ap), Bergen