Ungdommen er ikke kriminell, men han eller hun trenger hjelp, sier Sponheim. Derfor krever også Venstre at alle som ønsker behandling må få tilbud om det.»

Det er litt av en analyse. Ungdom som prøver alkohol, hasj, ecstasy eller andre rusmidler er altså hjelpetrengende. Til alle tider har ungdom tøyet grenser, oppsøkt spenning, tatt utfordringer – og også havnet på ville veier. Dette inkluderer også bruk av rusmidler.

Vi vet mye om hvilke faktorer som virker inn på unges bruk av rusmidler. Fritidsaktiviteter, miljø, skole og særlig foreldres holdninger og grensesetting er av avgjørende betydning. Undervisningsleder ved Bergensklinikkene, Arne Klyve, har gjentatte ganger i Bergens Tidende pekt på foreldrenes ansvar. Et hovedbudskap har vært at noe av det viktigste man kan gjøre i forebyggende arbeid er å mobilisere foreldrene.

Å oppdra barn og unge betyr å sette grenser, å motivere, å oppmuntre, å veilede, å kritisere, bygge opp selvtillit og et godt selvbilde – og mye, mye mer. Men det betyr også å si nei, klart og tydelig når grenser overskrides. I de fleste tilfeller virker et nei, som følges opp med fasthet og omtanke.

Venstres linje kan føre til ansvarsfraskrivelse og avmaktsfølelse blant foreldrene. Mens foreldre før ville oppfatte at de hadde en ulydig ungdom i huset, vil de nå ifølge Sponheim ha en hjelpetrengende ungdom, en som trenger behandling. Og ungdommen skal istedenfor å få en oppstrammer og tett oppfølging, bli klient eller pasient.

Det er godt vi har nok av helsepersonell her i landet.

Odd E. Rambøl