Senest onsdag denne uken uttalte den britiske miljøvernministeren, Michael Meacher at Storbritannia først om et par måneder skulle ha et klart svar på spørsmålet alle stiller seg: Skal det bli slutt på utslippene fra Sellafield?

Onsdag 20. mars avholdte Naturvernforbundet Hordaland en konferanse om de radioaktive utslippene fra Sellafield i Nordvest England. Samtlige foredrag ble holdt på engelsk, ja, til og med fylkesvaraordfører, Torill Selsvold Nyborg og byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen viste sine språkkunnskaper.

Første foredragsholder var Janine Allis-Smith som bor i Cumbria nær Sellafield. Allis-Smith fortalte om hennes sønn som i en alder av 7 år ble rammet av leukemi etter å ha badet i sjøen nært Sellafield, der vannet inneholdt det radioaktive stoffet plutonium. Sønnen døde av sykdommen.

Janine kunne fortelle om foreldrene til barn som har dødd av leukemi som trodde utslippene fra Sellafield var årsaken til barnas død. Det er ikke blitt bevist at utslippene var den direkte årsaken til disse dødsfallene, men antallet tilfeller av ulike typer kreft hos innbyggerne rundt Sellafield har økt drastisk etter utslippene startet.

Man finner plutonium i kroppen sin, i tennene til barna, i melken, i drikkevannet og i badevannet. I en undersøkelse som ble tatt av innholdet i en støvsugerpose til en av innbyggerne i Cumbria, fant man 6000 ganger høyere mengde radioaktivt innhold enn forventet. Da beboerne i dette huset skulle selge hjemmet sitt, måtte de forsikre kjøperne om at det ikke fantes radioaktivt innhold i huset i det hele tatt. Huset ble omsider solgt, men til under halv pris. Janine hadde mange lignende historier å fortelle om mennesker som høyst sannsynlig har mistet sitt liv som et resultat av utslippene fra Sellafield, særlig barn.

En 6 år gammel gutt som het Jimmy, sa til foreldrene før han døde av leukemi: «Jeg har ikke noe imot å dø, fordi verden er ikke så bra likevel».

Vi i Bergens Unge Høyre vil ikke bare sitte og se på at slike ting skjer. Ikke bare dreper utslippene fra Sellafield mange barn og unge i England, men før vi vet ordet av det vil vi begynne å lure på hvorfor antallet kreftrammede i Norge øker, da vil det være for sent.

Må dette skje oss for at vi skal forstå de grusomme skadevirkningene?

Vi sier: Stopp Sellafield, vi vet ikke hva vi har før det er for sent!

Av Kristine Olsen Brakstad,

AU-medlem

Bergens Unge Høyre