Det viser et stort forskningsprosjekt om dialekter som har pågått siden 1999. Ifølge bladet Forskning viser folks evne til å holde på dialekten hvilket forhold de har til hjemstedet sitt.

— Ungdom fra steder som har noe å være stolte over, holder mye bedre på den opprinnelige dialekten enn de som kommer fra mer identitetsløse steder i Norge, sier prosjektleder Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen til BT.

Han trekker frem Voss som et av de beste eksemplene på en bygd som ivaretar dialekten sitt.

— Vossingene har en enorm lokal stolthet. Selv om det er bare en time med tog fra Bergen, er folk fra Voss opptatt av å markere at de absolutt ikke er bergensere, og holder godt på dialekten sin. Voss har klart å kombinere den gamle folkekulturen med det moderne - ekstremsport, Kari Traa og så videre - sier Akselberg på vel ivaretatt vossedialekt.

- Sotra har hatt problemer

Utgangspunktet for prosjektet var å se om nordmenn er utsatt for samme fenomen som danskene. I Danmark er det nemlig slik at København-dialekten geografisk er i ferd med å spise seg kraftig utover.

Den norske forskningen viser at mens Oslo-dialekten i stor grad sprer seg utover østlandstraktene, spesielt nordover, er folk ellers i landet flinkere til å ivareta språket og identiteten.

— Vi ser noen tendenser til såkalt regionalisering av dialektene i Stavanger og Kristiansand, men det er ikke veldig utbredt utenfor verken Trondheim, Tromsø eller Bergen. Vi er flinke til å ivareta språket. Og det ville være uaktuelt for vestlendinger å la seg påvirke av Oslo-dialekten, sier Akselberg.

Noen steder blir imidlertid dialektene utvannet også her i distriktet, spesielt i områdene som er i nær geografisk tilknytning til Bergen.

— Bergensdialekten eter seg utover på Lindås, Askøy, Os og Sotra. Sotra har virkelig hatt problemer i møte med bergenserne. De har stått med luen i hånden helt siden før krigen, sier Akselberg.

I tillegg har det påvirket folk i de nærliggende kommunene at stadig flere bergensere kommer og bosetter seg.

— Når bergensere flytter til Askøy eller Os, danner de gjerne kolonier som får høyere status. Ofte fordi de har god økonomi og bra utdanning, og da påvirkes dialekten i området, sier Akselberg.

Rånere holder på dialekten

Forskningen viser også at de som er urbant orienterte, de som for eksempel kjører skateboard og snøbrett, ofte er negative til hjemstedet sitt og legger lettere om til bydialekt, mens de som er mer rånete, er mer opptatt av lokal kultur og natur.

— Dette fenomenet er særlig utbredt i Oslo, men vi ser det her på Vestlandet også. Men for å ta Voss igjen, det er ingen vossinger som legger om dialekten fordi de driver med noe som er hipt, sier Akselberg.

Han tror noe av grunnen til at vestlendinger i liten grad lar seg påvirke av bergensere, er at mange av dialektene ligger svært langt fra bergensk.

— Det er et veldig stort skritt for mange å gå over til bergensk, fordi den dialekten de har er så annerledes. Ta bygdene i Sogn og Fjordane for eksempel. De har egentlig ikke noen storby å forholde seg til i denne sammenhengen, så der holder de fleste på det språket de er oppvokst med, sier Akselberg.

40 ulike hovedoppgaver, ni doktoravhandlinger og flere bøker er resultat av forskningsprosjektet som er gjennomført på oppdrag fra Norges forskningsråd.

I neste runde ønsker språkforskerne å se på det såkalte kebab-språket, altså språket som er blitt til i møte mellom innvandrere og nordmenn.