«Vi driver næringspolitikk, informasjonsformidling, sekretariatservice og fungerer som det viktigste møtested for bedrifter, forskning og offentlig sektor.» 13. mars inviterer de til seminar i Grand Selskapslokaler. Her skal fire bedriftsledere holde foredrag om sine erfaringer, og dagsordenen er å diskutere hvordan kvinner kan bli mer synlige i næringslivet. Det er jo er et sympatisk og aktuelt initiativ — jeg har selv deltatt på flere fredagsmøter med Bergen Næringsråd og merket hvordan man formelig forsvinner i mengden grådresser. Det er ikke mange arrangementene som skal til før man oppdager at den rådende filosofien er fast forankret, ferdig definert. Nettopp derfor hadde jeg merket meg seminaret den 13., i god tro om at dette kunne være et tilløp til nye takter.

Men det var før jeg fant invitasjonen på kontoret:

I rosa dagbok-typografi henvender Bergen Næringsråd seg til meg:

«Nå er det på tide å synes, jenter!» Invitasjonen byr på løsbart og slips med yndige hjerter som kan klippes ut. Videre er programmet pyntet med illustrasjoner hentet fra - også denne gang - håndvesken! Leppestift og pengesedler i sukkertøysfarger er kontekst for seminaret om kvinnelige næringslivsledere. Selv påmeldingsblanketten er lys rosa og har myke, håndtegnede linjer, utført i Barbies ånd.

Dette er rett og slett komisk! Invitasjonen fra Bergen Næringsråd er en retorisk blondinevits - en slik trykksak hadde de aldri kommet på å sende til mannlige ledere. Det absurde er at Bergen Næringsråd faktisk påstår at kvinner kan være dyktige ledere, samtidig som de sender oss invitasjoner utformet som minnebøker.

Først og fremst er dette et eksempel på hvordan det går når entusiastiske massekommunikatører får boltre seg fritt. I lykkerus over å ha funnet på det geniale løsbart-konseptet, glemmer de i farten hvilke premisser som ligger til grunn for kommunikasjonssituasjonen. Da blir det fort håndverk av kjipeste kvalitet, men det er i og for seg uinteressant her. Poenget er at Bergen Næringsråd påstår å være en viktig næringspolitisk møteplass som tilsynelatende initierer full parallellitet mellom kvinner og menn som ledere. Da blir det ufrivillig parodisk når deres kommunikasjon baseres på rosa anakronismer. Hvordan kan et Kvinneforum som tenker som gamle menn forvente å bli tatt på alvor?

De to logoene på invitasjonens forside understreker ytterligere stereotypenes stupiditet:

Til venstre står Bergen Næringslivs pompøse logo med den treenige symbolopphopningen. Til høyre står Kvinneforums logo - et yndig brodert monogram! Det er jo nettopp slik endimensjonal tankegang som gjør at det fremdeles kan være vanskelig for kvinner å se seg selv som ledere. Så lenge disse antikvariske holdningene har så fast forankring, selv i det som utgir seg for å være et kvinneforum, så vil den interessante delen av diskusjonen ligge brakk.

Det er bare å erkjenne at det ennå er en relativ ung tanke at kvinner kan være toppledere, på samme måte som at det er en relativt ung idé at far er hjemme med barna mens mor er sjef. Vi har lang fartstid med stereotypier og polariseringer, og det gjør det gjerne vanskelig for mange å se seg selv i nye roller. Da er det et paradoks at Bergen Næringsråds Kvinneforum baserer sin kommunikasjon på nettopp disse fordommene. Jeg har 30 års erfaring som kvinne, jeg begynner å skjønne hva det går i. Det jeg derimot kunne tenke meg mer kunnskap om er hvordan jeg kan bli en bedre leder. Men det ligger ingen prestisje og posisjon i rosa hjerteslips og løsbart - det bør Bergen Næringsråds Kvinneforum ta i betraktning dersom de mener alvor med seminaret.

Den underliggende fornærmelsen rammer egentlig ikke meg, men snarere de dyktige foredragsholderne som er invitert til seminaret. Jeg kan tenke meg Marit Hoel, dr. philos i sosiologi og leder for «Ledelse, likestilling og mangfold» får seg en god latter når hun ser navnet sitt lyse i hysterisk rosa på Barbie-agendaen. Marit Warncke fra Nutec er gjerne litt mer herdet. Da hun ble tildelt Sunniva-prisen like før jul, ble det nevnt i gratulasjonstalen at hun «i tillegg til å være en god mor for sine barn hadde maktet å bli en høyt verdsatt leder». Så vidt jeg vet er det er ikke vanlig å ta med huslige ferdigheter i omtalen av mannlige toppledere. Det er sikkert fordi det ikke betraktes som relevant informasjon. Med mindre man ser det som en særlig prestasjon at en kvinne er leder.

Seminardagen 13. mars velger jeg å stå over, jeg føler ikke behov for «vi vil - vi kan seminarer» til trøst og oppmuntring. Jeg er mer opptatt av å være en kompetent leder. Det blir sikkert ikke så enkelt, nå som jeg er blitt rødstrømpe og mannehater og bruker arbeidstiden på å skrive sinte innlegg i avisene. Videre vedder jeg håndvesken min på at Bergens Næringsråd kommer til å si at invitasjonen var selvironisk og humoristisk ment. Men det er bare ønsketenkning, det vil åpenbart ta lang tid før såpass oppdatert tankegods trenger inni byens viktigste næringspolitiske møteplass.

Av Siren Sundland,

Designbyrået Bilder og Bokstaver as,

daglig leder/dårlig mor